Avansert søk

49 treff

Bokmålsordboka 17 oppslagsord

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; beslektet med under (2

Betydning og bruk

  1. i retning bort fra;
    utenom
    Eksempel
    • komme seg unna fiendene sine;
    • slippe unna politiet;
    • trekke seg unna folkemengden;
    • styre unna motgående trafikk
  2. bort fra plikt, fare eller lignende som en vil unngå
    Eksempel
    • sluntre unna arbeidet;
    • holde seg unna alkohol
  3. i en viss avstand fra;
    borte fra
    Eksempel
    • bo et stykke unna byen
  4. i samme retning som
    Eksempel
    • ro båten unna vinden
  5. brukt som adverb: bort (fra person, sted eller situasjon);
    i en annen retning enn før
    Eksempel
    • trekke seg unna;
    • slippe unna;
    • han kom seg unna;
    • han snudde seg unna og gikk;
    • bøye unna for kritikk
  6. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på et annet sted);
    til side
    Eksempel
    • de jaget ulven unna;
    • gjemme litt penger unna til senere;
    • bakeren holdt unna et brød til meg
  7. brukt som adverb: borte (fra et sted, et tidspunkt eller en tilstand);
    avsides
    Eksempel
    • holde seg unna;
    • ligg unna kakefatet!
    • de bor langt unna;
    • sommerferien var ikke langt unna
  8. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Eksempel
    • få arbeidet unna i en fart
  9. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller problemer
    Eksempel
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    uten stans;
    i ett;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna vei!
    gi plass!

tilpasse

verb

Opphav

jamfør passe (5

Betydning og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Eksempel
  • tilpasse forbruket etter inntektene

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere atferd, levemåte eller lignende for å passe inn i et miljø
    • tilpasse seg nye omgivelser

terskel, treskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þreskǫldr

Betydning og bruk

  1. tverrtre som danner bunn i en dørkarm;
    Eksempel
    • snuble i terskelen
  2. naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført betydning: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
    Eksempel
    • senke terskelen for medlemskap;
    • ha lav terskel for å oppsøke lege;
    • terskelen for å be om hjelp er for høy
  4. minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon

Faste uttrykk

  • komme over terskelen
    overvinne motforestillinger
    • komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
  • stå på terskelen til
    stå ved begynnelsen av (noe)

seg

pronomen

Opphav

norrønt sik

Betydning og bruk

brukes for tredje person entall og flertall
  1. som refleksivt objekt i tilknytning til verb:
    Eksempel
    • kjøpe seg en bil;
    • seg noe mat;
    • føle seg uten ansvar;
    • han sier seg å ha utrettet store ting;
    • seg en tur;
    • forkjølelsen hadde bitt seg godt fast;
    • gråte seg i søvn;
    • landskapet åpnet seg;
    • sette seg til rette;
    • hun skjøt seg;
    • like seg godt
  2. i prep-uttr:
    Eksempel
    • ha mange penger på seg;
    • være helt fra seg (av raseri);
    • en sak for seg;
    • betale hver for seg;
    • være rask av seg;
    • ikke gjøre mye av seg

Faste uttrykk

  • ha noe for seg
    være sannsynlig, en god idé
  • være for seg
    være frampå
    • det gjelder å være for seg for å få til noe
  • være noe for seg selv
    være ulik alle andre;
    utmerke seg
    • festivalen er noe for seg selv
  • være om seg
    være frampå
    • det gjelder å være om seg for å få fatt i godbitene

region

substantiv hankjønn

Opphav

fra latin, opprinnelig ‘retning’

Betydning og bruk

  1. geografisk område;
    Eksempel
    • de prøver å få til et samarbeid i Oslo-regionen
  2. særlig i sammensetninger: del av kroppen
    Eksempel
    • ha smerter i regionen rundt navlen

Faste uttrykk

  • de høyere regioner
    de høyere luftlag eller sfærer

best 2

adjektiv

Opphav

norrønt beztr; superlativ av bra og god

Betydning og bruk

  1. med størst ferdigheter, som duger til mest;
    Eksempel
    • den beste eleven;
    • banens beste spiller;
    • være best i verden;
    • bli kåret til beste skuespiller
    • brukt som substantiv:
      • gjøre sitt beste;
      • prestere på sitt beste
  2. mest formålstjenlig, gunstig;
    mest fordelaktig
    Eksempel
    • finne den beste løsningen;
    • det er best å ikke nevne det;
    • det som er best for alle;
    • denne frakken har sett sine beste dager
    • brukt som substantiv:
      • bare det beste er godt nok;
      • tenke på sitt eget beste
  3. som en rangerer høyest, finner mest behagelig, tilfredsstillende;
    som tiltaler sansene mest
    Eksempel
    • maten en liker best;
    • den beste vinen jeg har smakt;
    • det beste været på lenge;
    • min beste venn
    • brukt som substantiv:
      • av det beste jeg har sett;
      • prestere som de beste
  4. mest
    Eksempel
    • ha best tid om våren;
    • du har best plass i din bil
  5. som er mest i tråd med moralske prinsipper;
    Eksempel
    • hun er det beste mennesket jeg kjenner;
    • gjøre det som er best
    • brukt som substantiv:
      • alt skal en prøve, og velge det beste
  6. mest velgrunnet eller gyldig
    Eksempel
    • beste odelsrett har det eldste barnet;
    • beste prioritet
  7. Eksempel
    • være av byens beste familie;
    • det kan skje selv i de beste familier
  8. brukt som adverb: med størst kraft, mest intenst
    Eksempel
    • vi løp det beste vi kunne;
    • trives best i godt lag
  9. brukt som adverb: lettest, med minst vanske
    Eksempel
    • vite hvordan en best går fram;
    • det gjelder å leve best mulig

Faste uttrykk

  • best før
    om matvarer: av best kvalitet før
    • melka er best før 18.03.19
  • det beste en vet
    det en rangerer høyest (innenfor en kategori)
    • tørrfisk er det beste jeg vet;
    • å løpe fritt er noe av det beste hunden vet
  • det kan hende den beste
    ofte brukt trøstende:
    • motorstopp kan hende den beste;
    • slike uhell kan skje selv den beste
  • etter beste evne
    så godt en kan
    • forsøke etter beste evne å få til noe
  • i beste fall
    om alt går bra;
    med best tenkelige utfall
    • forskningen kan i beste fall gi bedre kunnskap om sykdommen;
    • en idé som i beste fall blir sett bort fra
  • i sin beste alder
    i den alderen en gjør mest eller best arbeid
    • de er nyutdannet og i sin beste alder
  • i sine beste år
    i den alderen da arbeidskraften er på topp
    • en gårdbruker i sine beste år
  • på sitt beste
    i toppform, i sin beste utgave
    • Beatles på sitt beste;
    • sommerferie på sitt beste
  • som best en kan
    så bra en klarer;
    etter beste evne
    • fordele samfunnets goder som best en kan

vrangvillig

adjektiv

Betydning og bruk

  1. motvillig og vrien (2);
    Eksempel
    • vrangvillige folk
  2. om maskin, apparat eller lignende: som er vanskelig å få til å virke;
    Eksempel
    • en vrangvillig vaskemaskin

ugjørlig

adjektiv

Betydning og bruk

som ikke kan gjøres;
umulig (å få til)
Eksempel
  • det er ugjørlig å klare arbeidet på en uke

tilpasning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

tilpassing

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Betydning og bruk

  1. det å få til å passe
    Eksempel
    • gjøre noen mindre tilpasninger i bygget
  2. Eksempel
    • et barns gradvise tilpasning til samfunnet

etter beste evne

Betydning og bruk

så godt en kan;
Se: best
Eksempel
  • forsøke etter beste evne å få til noe

Nynorskordboka 32 oppslagsord

unna

preposisjon

Opphav

norrønt undan; samanheng med under (2

Tyding og bruk

  1. i retning bort frå;
    utanom
    Døme
    • sleppe unna forfølgjarane;
    • kome seg unna politiet;
    • styre unna trafikken
  2. bort frå plikt, fare eller liknande som ein vil unngå
    Døme
    • lure seg unna arbeidet;
    • halde seg unna alkohol;
    • trekkje seg unna slåstinga
  3. i ein viss avstand frå;
    borte frå
    Døme
    • ei mil unna land;
    • han fann seg ein plass eit stykke unna dei andre
  4. i same lei som
    Døme
    • ro unna vinden
  5. ned frå, nedover
    Døme
    • det dryp unna taket;
    • gå unna bakken
  6. fram frå, til dømes om noko som har vore under eller bak
    Døme
    • ta stolen unna bordet;
    • sola kjem unna fjellet
  7. brukt som adverb: bort (frå person, stad eller stode);
    i ei anna retning enn før
    Døme
    • trekkje seg unna;
    • kome seg unna;
    • sleppe unna;
    • ho snudde seg unna;
    • ho måtte bøye unna for presset
  8. brukt som adverb: bort (ved å få til å forsvinne eller plassere på ein annan stad);
    til sides
    Døme
    • dei skremde hunden unna;
    • flytte noko unna;
    • gøyme noko unna;
    • dei har halde unna ein million
  9. brukt som adverb: borte (frå ein stad, eit tidspunkt eller ein tilstand)
    Døme
    • halde seg unna;
    • ligg unna sakene mine!
    • dei bur eit stykke unna;
    • jula er ikkje langt unna;
    • freden tyktes lenger unna enn nokon gong
  10. brukt som adverb: ferdig, fullført
    Døme
    • ho fekk oppvasken unna i ein fei;
    • du må gjere unna arbeidet
  11. brukt som adverb i uttrykk for å unnslippe plikter, arbeid eller vanskar
    Døme
    • lure seg unna;
    • sluntre unna

Faste uttrykk

  • unna for unna
    utan opphald;
    i eitt;
    raskt
    • det går unna for unna
  • unna veg!
    gje plass!

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut voer det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    • gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    • strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    • forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    • strekkje musklane (etter trening)
    • gjere lengre

tung

adjektiv

Opphav

norrønt þungr

Tyding og bruk

  1. som har (etter måten) høg vekt; motsett lett (1)
    Døme
    • baktung;
    • framtung;
    • vere tung som bly;
    • ei tung bør;
    • pakken er for tung å bere;
    • stein er tyngre enn vatn;
    • eg er (den) tyngst(e) av oss;
    • kor tung er du?
    • tunge metall;
    • tungt artilleri, skyts;
    • eit tungt lyft;
    • bere tungt;
    • vere tungt lasta;
    • båten ligg tungt i sjøen;
    • gå med tunge steg
  2. Døme
    • tunge fjell heng over garden;
    • tunge skyer;
    • tunge oljartjukke, seige;
    • tung staving, taktdelmed sterkt trykk;
    • tung svevn, russterk, fast;
    • sove tungt
  3. tyngjande, trykkjande
    Døme
    • tung luft;
    • tungt vêr;
    • tunge skattar;
    • tungt ansvar;
    • ansvaret kviler tungt på han;
    • nederlaget fell dei tungt for brystet;
    • kjenne seg så tung for brystetkjenne eit trykk, vere tungpusta
  4. Døme
    • vere tung i kroppen, i hovudet
  5. treg (til å fungere), sein, hard, vanskeleg
    Døme
    • rifla er tung på avtrekkjaren;
    • båten er tung å ro;
    • maskinen, arbeidet går tungt;
    • puste tungt;
    • tungt føre;
    • banen er tung etter regnet;
    • tungt språk, tung stilomstendeleg, innfløkt, lite ledug og munnleg;
    • tung musikksein og vanskeleg;
    • tung kost, mattungmeltande;
    • tungt fordøyeleg mat, stoff;
    • ha tungt for å lære, skjøne;
    • vere tung i oppfatninga;
    • vere tung å få til å gjere noko;
    • han er så tung å be
  6. Døme
    • tungt arbeid;
    • tunge tak;
    • ein tung bakke;
    • slite tungt;
    • det er tungt å vedgå feil;
    • tung lagnad, saknad, sorg;
    • fem tunge krigsår
  7. Døme
    • hugtung;
    • sorgtung;
    • han er tung å vere saman med;
    • tung til sinns, til motes, i hugen;
    • eit tungt lynne;
    • gjere noko med tungt hjarte;
    • gå med tunge tankar;
    • ha tunge stunder;
    • ikkje ta det så tungt!
    • sjå tungt på ein;
    • ei tung tidend

Faste uttrykk

  • ha tungt for
    vere sein til å lære eller arbeide
    • guten har tungt for det;
    • ha tungt for å lære
  • sitje tungt i det
    ha det stridt (økonomisk)
  • tung i sessen
    utan tiltakslyst;
    sein i vendinga;
    treg
  • tung sjø
    store, kraftige bølgjer
    • båten stampa i tung sjø
  • tungt narkotikum
    kraftig, narkotisk stoff
  • tungt stoff
    • innhald, stoff som er vanskelegå forstå
    • sterkt narkotikum

trå 2

adjektiv

Opphav

norrønt þrár

Tyding og bruk

  1. Døme
    • vere trå til å arbeide;
    • den vinn som trå er;
    • halde på (så) trått;
    • han er trå å vinne over;
    • vere trå på meininga si;
    • både tidt og tråttofte
  2. Døme
    • han er trå å få til å gjere noko;
    • ei trå dør;
    • arbeidet går trått;
    • vere trå til å lære
  3. i fysikk: treg (2)
    Døme
    • ein trå masse, lekam
  4. Døme
    • trå sild;
    • trått kjøtt, flesk, smør

Faste uttrykk

  • trå mage
    forstopping
  • trått vêr
    vêrtype som held seg i lang tid

tilpasse

tilpassa

verb

Opphav

jamfør passe (5

Tyding og bruk

lage til eller endre for å få til å passe;
Døme
  • tilpasse forbruket etter inntekta

Faste uttrykk

  • tilpasse seg
    justere åtferd, levemåte eller liknande for å passe inn i eit miljø
    • dei måtte tilpasse seg nye tilhøve

terskel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þresk(j)ǫldr

Tyding og bruk

  1. tverrtre som dannar botn i ein dørkarm;
    Døme
    • opne døra og stige over terskelen
  2. naturleg høgd under vatn, til dømes i ein fjord;
    jamfør terskelfjord
  3. i overført tyding: hindring eller grense som må overstigast før noko kan skje
    Døme
    • minske terskelen for intern kritikk;
    • ha høg terskel for å be om hjelp;
    • det må vere ein låg terskel for å varsle
  4. minste påverknad på eit sanseorgan som må til for å få til ein reaksjon

Faste uttrykk

  • kome over terskelen
    overvinne motførestillingar
    • kome over terskelen og melde seg på eit kurs
  • stå på terskelen til
    stå ved byrjinga av (noko)

egle

egla

verb

Opphav

truleg samanheng med agg

Tyding og bruk

prøve å få til strid eller slagsmål;
Døme
  • stå og egle

Faste uttrykk

  • egle opp
    provosere fram reaksjon;
    hisse opp;
    erte opp
    • egle opp folk med spitord
  • egle seg inn på
    trengje seg inn på (med provoserande framferd)
    • brautande karar som eglar seg inn på andre

vrangvillig, vrangviljug, rangvillig, rangviljug

adjektiv

Tyding og bruk

  1. motvillig og vrien (2);
    Døme
    • vrangvillige folk
  2. om maskin, apparat eller liknande: som er vanskeleg å få til å verke;
    Døme
    • få liv i ei vrangvillig motorsag

tøye seg

Tyding og bruk

Sjå: tøye
  1. gjere seg lang
    Døme
    • han tøyer seg for å nå taket
  2. strekkje seg
    Døme
    • tøye seg fram over bordet
  3. forsøke å oppnå;
    vere villig til noko
    Døme
    • ha eit ideal å tøye seg etter;
    • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje

tilpassing

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. det å få til å passe;
    Døme
    • gjere nokre tilpassingar i lova
  2. Døme
    • lokal tilpassing til klimaendringane