Bokmålsordboka
terskel, treskel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terskel | terskelen | terskler | tersklene |
| en treskel | treskelen | treskler | tresklene |
Opphav
norrønt þreskǫldrBetydning og bruk
- tverrtre som danner bunn i en dørkarm;
Eksempel
- snuble i terskelen
- naturlig forhøyning under vann, for eksempel i en fjord;jamfør terskelfjord
- i overført betydning: hindring eller som må overstiges før noe kan finne sted
Eksempel
- senke terskelen for medlemskap;
- ha lav terskel for å oppsøke lege;
- terskelen for å be om hjelp er for høy
- minste påvirkning på et sanseorgan som må til for å få til en reaksjon
Faste uttrykk
- komme over terskelenovervinne motforestillinger
- komme over terskelen og bruke nettbaserte løsninger
- stå på terskelen tilstå ved begynnelsen av (noe)