Bokmålsordboka
terskel, treskel
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en terskel | terskelen | terskler | tersklene |
| en treskel | treskelen | treskler | tresklene |
Opphav
norrønt þreskǫldrBetydning og bruk
- i overført betydning: grense (1, 1), overgang
- nedre grense, hindring, minimum som må overstiges før noe kan finne sted
- heve, senke terskelen for medlemskap
- naturlig forhøyning under vann
Faste uttrykk
- stå på terskelen tilstå ved begynnelsen av (noe)