Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
38 treff
Bokmålsordboka
20
oppslagsord
hundrekroneseddel
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
pengeseddel verdt 100 kroner
;
hundrelapp
Eksempel
han hadde to hundrekronesedler i lomma
Artikkelside
halv
1
I
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
halfr
Betydning og bruk
som utgjør den ene av to (mer
eller
mindre) like store deler
Eksempel
de delte og fikk et
halvt
brød hver
;
halve
kongeriket
;
en
halv
kilo
;
to og en
halv
;
en
halv
omdreining
brukt
som substantiv
de fikk ikke engang det
halve
;
det halve hadde vært nok
;
en halv kan vel ikke skade
brukt som
adverb
snu seg
halvt
på stolen
om mengde, fart
eller
annen målenhet, som er fylt eller brukes ca. halvparten av maksimal kapasitet
;
halvfull, halvfylt
Eksempel
båten gikk med
halv
fart
;
spannet var
halvt
;
ta en
halv
øl
om klokkeslett: 30 minutter før en hel time
Eksempel
klokka er
halv
ti, altså 09.30
eller
21.30
som utgjør opptil halvparten av noe
;
delvis
(2)
, nesten
Eksempel
være oppe
halve
natta
;
en
halv
seier
;
halve
sannheter
brukt som adverb: delvis, nesten, til en viss grad
Eksempel
si noe halvt i spøk
;
hun svarte halvt smilende
om gjerning, karakter, løfte, sannhet, svar
og lignende
: ikke komplett, ufullkommen, ufullstendig
Eksempel
et halvt løfte
;
dette er bare en halv løsning
Faste uttrykk
ei halv ei
en halvflaske brennevin
ha ei halv ei på lomma
en halv gang
femti prosent (mer)
;
ofte brukt i sammenligninger om mengde, størrelse
eller lignende
dreie en halv gang rundt sin egen akse
;
tenke seg om en halv gang til før man handler
;
temperaturen sank én og en halv gang så raskt som forventet
flagge på halv stang
la flagg henge et stykke ned på flaggstang som uttrykk for sorg ved dødsfall og begravelse
halvt om halvt
(etter
tysk
halb und halb
) bortimot, så å si
med et halvt øre
uten å høre helt etter
lytte til radioen med et halvt øre
med et halvt øye
uten å måtte se nøye
;
med et flyktig blikk
at du liker meg, kan jeg se med et halvt øye
på halv tolv
ikke helt rett, skeivt, tilfeldig, uten styring
;
på skeive
med hatten på halv tolv
;
innsatsen har vært litt på halv tolv
Artikkelside
ha
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hafa
Betydning og bruk
eie, råde over, disponere
Eksempel
ha både hus og bil
;
ha mye penger
;
miste alt en eier og har
;
ha litt av hvert å by på
;
ha noe å leve av
;
ha noe å leve for
;
ha makt
;
ha mulighet til å ta utdannelse
;
ha sans for humor
;
ha god tid
;
ha tid på seg
;
ha hele dagen for seg
;
ha tillit til noen
;
ha hellet med seg
;
ha grunn til bekymring
;
hun var ung og hadde livet foran seg
være utstyrt med (en viss egenskap, et visst sinnelag eller lignende)
Eksempel
fjellet har bratte sider
;
rommet har to dører
;
løven har dusk på halen
;
ha rødt hår
;
ha gode evner
;
ha respekt for noe
;
ha for vane
;
ha medynk med noen
;
ha noe tidløst over seg
;
ha talent
;
ha lyst på noko
;
ha lett for å lære noe
;
alt har sin verdi
;
dette har betydning for saken
være knyttet til ved slektskap, vennskap eller lignende
Eksempel
ha kone og barn
;
ha verken far eller mor
;
ha venner
lide av
Eksempel
ha en alvorlig sykdom
;
ha vondt i magen
være utsatt for
;
oppleve, møte
Eksempel
ha fint vær
;
ha en urolig natt
;
ha et uhell
;
ha glede av noe
;
ha medgang
;
ha sorg
;
ha hastverk
;
ha en stor opplevelse
;
hvordan har du det?
bringe over til nytt sted eller ny tilstand
;
føre, flytte
Eksempel
ha noe på plass
;
ha opp døra
;
ha mer salt i suppa
være pålagt eller opptatt med
;
være nødt til eller pliktig til
Eksempel
ha eksamen
;
ha noe i lekse
;
ha vakt
;
ha mange plikter
;
nå skal vi ha geografi
;
ha selskap
;
ha mye å tenke på
holde (fast) i en viss tilstand, på en viss måte eller i en viss stilling
;
ta vare på
Eksempel
nå har vi deg
;
nå har jeg det
;
ha hendene i lomma
;
ha noe i forvaring
;
ha noe for seg selv
;
ha noen kjær
;
ha en mistenkt
;
ha noe på samvittigheten
;
ha døra lukket
bære på seg
Eksempel
ha sekk på ryggen
;
ha klær på seg
med modal funksjon til verb i infinitiv: måtte, skulle
Eksempel
du har å lystre!
til modalt hjelpeverb: få, ta imot eller forlange
Eksempel
jeg vil ha god betaling for arbeidet
;
vil du ha denne kniven?
du skulle hatt juling
;
han vil ha hevn
;
det er av sine egne en skal ha det
;
takk skal du ha!
det skal vi ikke ha noe av
;
det var et bra forsøk, det skal du ha
med visse verb i presens partisipp
Eksempel
ha liggende en godtepose
;
planten kan du ha stående i vinduskarmen
brukt som hjelpeverb i sammensatte verbalformer
Eksempel
hun har solgt garden
;
de hadde sovet lenge
;
han hadde gått hele dagen
;
han har blitt rik på handel
;
har vi lovet det, så har vi
Faste uttrykk
ha det med å
pleie å, bruke å
de har det med å klage
ha det til
tolke på en bestemt måte
situasjonen er ikke så dramatisk som noen vil ha det til
ha det
brukt når en tar avskjed med noen
ha det!, sa hun og gikk
;
da får du ha det
ha for seg
drive med, drøfte, behandle
så mye rart de kan ha for seg
ha noe etter noen
arve, overta
gleden med å gå tur har jeg etter faren min
ha noe på noen
beskylde noen for noe ufordelaktig eller ulovlig
da politiet kom på døra, skjønte han at de måtte ha noe på ham
ha seg
skaffe seg
;
sørge for å få
ha seg en hvil
;
ha seg frabedt
;
ha seg en blås
;
hun skal ha seg bil
henge sammen
;
forklares
hvordan kan dette ha seg?
kose seg
;
ha seksuell omgang
de har seg på sofaen etter festen
kunne ha det så godt
måtte lide for noe en har gjort
de kunne ha det så godt, nå kom jeg aldri igjen
vite hvor en har noen
vite hva en kan vente av noen
de vet hvor de har ham og slipper å lure på hva han tenker og gjør
;
hun er en slik som en ikke vet hvor en har
Artikkelside
taskenspiller
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
tysk
egentlig
av uttrykket
aus der Tasche spielen
‘trylle, lure fram fra lomma’
Betydning og bruk
bedrager
,
sjarlatan
,
svindler
om
eldre
forhold
: tryllekunstner, gjøgler som
blant annet
bruker skjulte lommer
Artikkelside
stappe
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
stappa
;
samme opprinnelse som
stampe
(
3
III)
Betydning og bruk
stue
(
2
II)
,
trykke
(
1
I)
,
stoppe
(
1
I)
Eksempel
stappe
mose i veggsprekkene
;
stappe
hendene i lomma
;
stappe
(i) pipa
Artikkelside
stikke
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
av preteritum
stakk
av
stinge
, påvirket av
lavtysk
steken, sticken
Betydning og bruk
føre, drive spisst redskap inn i noe(n)
Eksempel
stikke
kniven i en
;
stikke
spaden i jorda
;
stikke
en med noe
;
stikke
en gris
;
stikke
en ned
;
myggen stakk som besatt
;
stikke
seg i tennene
–
rense med tannstikker
;
stikke
seg på en nål
;
stikke
hull på noe
;
stikke
i kopper
–
gravere
;
putene var stukket med gulltråd
–
brodert
;
hva var det som stakk henne?
–
også: hva gikk det av henne?
sola stakk
–
varmet intenst
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
mørke,
stikkende
øyne
bevege
,
føre
(
4
IV)
Eksempel
stikke
nesen ut av vinduet
;
stikke
hodene sammen
–
se
hode
;
stikke
hånden borti noe
;
stikke
papirene i veska
;
stikke
noe til side
;
stikke
til en en tier
dra
,
fare
(
2
II)
Eksempel
stikke
til sjøs
gå raskt, smette
røyskatten stakk inn i muren
;
stikke
av med førsteprisen
–
vinne, dra av sted med
;
stikke
bort i butikken etter noe
;
stikke
innom
i
presens partisipp
:
komme
stikkende
skyte
,
stige
(
2
II)
,
rage
(
1
I)
Eksempel
staurene stakk opp av snøen
;
høye fjell stakk ende til værs
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
4
IV)
båten
stikker
nokså dypt
i overført betydning
:
godheten hans
stikker
ikke så dypt
–
er ikke alvorlig ment
med forskjellig
betydning
:
drikke
(
3
III
, 1)
stikke
på glasset
;
stikke
ut
sette
stikke
i å gråte
i ballspill: treffe med ball
i kortspill: legge på høyere kort enn dem (det) som ligger der før
stikke
tieren med kongen
;
stikk den
–
også: prøv å overgå den
;
det er deri det
stikker
–
det er det som er grunnen
;
her må det
stikke
noe under
–
være gjemt, skjult
;
stikke
(ut) en vei
–
merke opp (hvor den skal gå)
i overført betydning
:
stikke
ut en ny kurs
Faste uttrykk
stikke av mot
utheve seg, skille seg ut mot (noe)
stikke av
rømme
stikke om
helle (vin) fra en beholder til en annen
stikke seg fram
gjøre seg bemerket
stikke seg unna
gjemme seg
stikke seg ut
skille seg ut
Artikkelside
smyge
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
smjúga
Betydning og bruk
krype
,
smette
(
2
II)
Eksempel
smyge
(seg) inn gjennom kjellervinduet
;
smyge
(seg) inntil en
;
smyge
under dyna
liste
(
3
III)
Eksempel
smyge
(seg) langs veggen
i kortspill: legge på et lavere kort enn det høyeste som er spilt ut (så en ikke får stikket)
han spilte ut knekten, men jeg smøg med tieren
innsmigre seg, krype
Eksempel
jeg
smyger
ikke for en slik en som deg
trekke
,
smette
(
2
II)
Eksempel
smyge
anorakken over hodet
;
smyge
hånden ned i lomma
Artikkelside
slentre
verb
Vis bøyning
Opphav
trolig
lavtysk
;
jamfør
slendrian
Betydning og bruk
gå makelig og avslappet, slenge
Eksempel
slentre
omkring med hendene i lomma
Artikkelside
skrasle
,
skratle
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
rasle
Eksempel
nøklene
skraslet
i lomma
le høyt
Eksempel
skrasle
og le
Artikkelside
fiske
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fiska
Betydning og bruk
fange fisk
Eksempel
dra ut for å
fiske
;
fiske
sei
hente opp (særlig fra vann)
Eksempel
fiske
perler
;
hun
fisket
en nøkkel opp av lomma
prøve å oppnå noe (med å smiske eller lignende)
Eksempel
fiske etter ros
Faste uttrykk
fiske i rørt vann
utnytte en forvirret situasjon til egen fordel
Artikkelside
Nynorskordboka
18
oppslagsord
i
2
II
preposisjon
Opphav
norrønt
í
Tyding og bruk
omgjeven eller omslutta av noko eller nokon
;
innanfor eit område, ei gruppe, ein institusjon eller liknande
Døme
liggje i jorda
;
bu i eit hus
;
ha hendene i lomma
;
eit hol i veggen
;
han kom i ein stor, sid frakk
;
ute i mørkeret
;
gå i fjellet
;
i heile verda
;
dei bur i Tromsø
;
stå i framgrunnen
;
i det fjerne
;
i nord
;
det står i boka
;
byrje i første klasse
;
arbeide i ein bank
;
vondt i hovudet
blanda med
Døme
det er vatn i mjølka
med rørsle mot noko
eller
inn på eit visst avgrensa område eller liknande
Døme
slå vatn i glaset
;
klatre opp i eit tre
;
gripe tak i noko
;
dei slo han i hovudet
;
ho kviskra meg noko i øyret
;
gå i kyrkja
brukt til å knyte saman to like
substantiv
: like inntil
eller
innpå
;
like etter
Døme
dei budde vegg i vegg
;
det gjekk slag i slag heile dagen
med form
eller
utsjånad som
Døme
stå i ein boge
;
gå i ring
mot ei ytre flate
Døme
slå seg i ein stein
;
slå handa i bordet
;
klappe i hendene
brukt for å karakterisere tilstand, sinnsstemning, verksemd eller liknande
Døme
leve i fred
;
vere i gang
;
vere i sin beste alder
;
falle i søvn
;
få noko i stand
;
dele noko i tre delar
;
setje pengane i aksjar
;
slå noko i små bitar
brukt for å opplyse om middel, emne, form, måte, meining eller liknande
Døme
feste båten i eit tau
;
få Kongens fortenestemedalje i gull
;
blusen er i silke
;
få løn i kontantar
;
betale mykje i skatt
;
seie noko i spøk
;
tale i gåter
;
trekkje i langdrag
;
i beste meining
brukt om tid
Døme
i gamle dagar
;
i vår tid
;
i juli
;
i dag
;
i augeblinken
;
i slåtten
;
han var fødd i 2019
;
han budde der i mange år
;
tala varte i ein heil time
brukt i uttrykk for at noko er del av ein heilskap
Døme
eplet er delt i tre delar
;
eit skodespel i fem akter
;
han hadde ein del i garden
med omsyn til
;
når det gjeld
Døme
vere flink i matte
;
eg har alltid vore dårleg i idrett
;
han er stor i kjeften
;
ha rett i noko
;
gå fram i visdom og alder
brukt ved ord for fagområde, materiale, verksemd eller liknande
Døme
professor i medisin
;
arbeide i tre
brukt ved ord for noko eller nokon som ei kjensle er retta mot
Døme
han er glad i mat
;
ho er forelska i han
;
eg gjev blaffen i det
brukt som
adverb
i samband med visse verb
Døme
hengje i
;
ta i
;
setje i
;
stemme i
Faste uttrykk
i eitt og alt
på alle måtar
dei var samde i eitt og alt
i og for seg
i seg sjølv
;
eine og aleine
det er i og for seg ikkje så rart
Artikkelside
fiske
2
II
fiska
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fiska
Tyding og bruk
fange fisk
Døme
vere ute på sjøen og fiske
;
fiske med sluk
;
fiske sei
hente opp, hale opp (særleg frå vatn)
Døme
fiske perler
;
fiske opp lua frå vatnet
;
fiske ein nøkkel opp av lomma
prøve å oppnå noko (med å smiske
eller liknande
)
Døme
fiske etter ros
Faste uttrykk
fiske i rørt vatn
nytte ut ein forvirra situasjon til eigen fordel
Artikkelside
klaff
1
I
,
klaffe
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
klappe
, med
innverknad
frå
eldre
tysk
Klaff
‘spalte, opning’
Tyding og bruk
plate eller lok med hengsler
;
lem
(
1
I
, 1)
,
Døme
slå opp klaffane på bordet
;
skatollet har ein klaff til å slå ned
slå
(
1
I)
Døme
skuve klaffen frå
ventil
(1)
som opnar og stengjer seg
Døme
klaffane på ein klarinett
;
han har problem med ein klaff i hjartet
brett eller flik på eit klesplagg
Døme
sy ein klaff over lomma
;
ei lue med klaffar over øyra
Artikkelside
yngle
yngla
verb
Vis bøying
Opphav
dansk
av
ung
Tyding og bruk
ynge
(2)
Døme
katta skal yngle
i
overført tyding
:
aule
,
kry
(
3
III)
Døme
mus yngla i store mengder bortover
få fram, produsere (i stor mengd)
Døme
politikarane ynglar idear og planar
auke, vekse sterkt (i mengd
eller
tal)
Døme
det er som pengane ynglar i lomma hans
;
tankane yngla i han
Artikkelside
stikke
2
II
stikka
verb
Vis bøying
Opphav
av
norrønt
stakk
, preteritum av
stinga
;
med
innverknad
frå
lågtysk
steken
,
sticken
Tyding og bruk
drive, føre ein spiss og kvass reiskap inn i noko(n)
;
stinge
Døme
stikke ein gris
;
stikke kniven i ein
;
stikke spaden i jorda
;
stikke ein med noko
;
stikke ein ned
;
stikke hol på noko
;
stikke seg på ei nål
;
myggen stakk og fisken beit
;
sola stakk
–
sola varma intenst
i
presens partisipp
:
mørke, stikkande auge
få brå hugrørsle
Døme
kva var det som stakk henne?
–
òg: kva gjekk det av henne?
kjenne ei brå smerte
det stakk i tanna
;
stikke i kopar
–
gravere
;
putene var stukne med gulltråd
–
broderte
føre
(
4
IV)
,
røre
(
2
II)
Døme
stikke handa borti noko
;
stikke papira i veska
;
stikke hovuda saman
;
stikke noko til sides
;
stikke til veslejenta ein tiar
;
stikke nasen ut av vindauget
dra
,
fare
(
2
II)
Døme
det gjestande laget stakk av med sigeren
gå snøgt, smette
stikke bort i butikken etter noko
i
overført tyding
:
setje
stikke i å gråte
;
røyskatten stakk inn i muren
kome stikkande
heve seg, nå,
skyte
(5)
, stige
Døme
staurane stakk opp av snøen
;
lommeboka stakk opp av lomma
nå
(
3
III)
båten stikk nokså djupt
;
medkjensla hans stikk ikkje djupt
–
er ikkje alvorleg meint
helle frå eit kjerald til eit anna
Døme
stikke om vin
drikke
(
3
III)
stikke på glaset
i kortspel:
Døme
stikke tiaren med kongen
;
stikk den
–
òg: prøv å slå
i ballspel: råke med ballen
ho var flink til å stikke motspelarane
i
overført tyding
:
her må det stikke noko under
–
noko må vere gøymt el. løynt
merkje opp
i faste
uttrykk
Faste uttrykk
stikke av mot
skilje seg ut (noko)
stikke av
rømme
stikke innom
gjere ein snarvisitt
stikke seg fram
bli lagd merke til
stikke seg unna
gøyme seg
stikke ut
drikke opp
;
òg: setje lei (med kompass)
stikke ut ein ny kurs
;
stikke (ut) ein veg
Artikkelside
stappe
2
II
stappa
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
stappa
;
av
stampe
(
2
II)
Tyding og bruk
pakke hardt i hop
;
klemme
(
2
II)
,
stue
(
3
III)
,
trykkje
Døme
stappe mose i veggsprekkene
;
stappe (i) pipa
putte
stappe hendene i lomma
knuse
,
stampe
(
2
II
, 1)
Artikkelside
smyge
smyga
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
smjúga
Tyding og bruk
krype, smette (der det er trongt)
Døme
smyge (seg) inn gjennom kjellarglaset
;
smyge (seg) inntil ein
;
smyge under dyna
liste
(
1
I)
,
lure
(
1
I)
Døme
smyge (seg) langs veggen
i pass i kortspel: leggje på eit lågare kort enn det høgaste som er spela ut
ho spela ut knekten, men eg smaug med tiaren
krype
(6)
,
smeikje
(2)
Døme
smyge for dei store
dra
,
smette
(
3
III)
Døme
smyge handa ned i lomma
;
smyge busserullen over hovudet
Artikkelside
diverse
adjektiv
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
‘spreidd’
;
av
divertere
Tyding og bruk
ymse
;
fleire forskjellige
Døme
det låg diverse saker i lomma
;
vi har høyrt diverse rykte
som substantiv:
det blir musikk og sal av diverse
;
ho jobbar med diverse
Artikkelside
Forrige side
Side 2 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100