Artikkelside

Bokmålsordboka

sjarlatan

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sjarlatansjarlatanensjarlatanersjarlatanene

Uttale

sjaˊrlatan eller  sjarlataˊn

Opphav

gjennom fransk; fra italiensk ciarlatano ‘pratmaker’

Betydning og bruk

person som gir seg ut for å ha kunnskap om noe for å oppnå noe;