Bokmålsordboka
stue 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å stue | stuer | stua | har stua | stu! |
| stuet | har stuet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| stua + substantiv | stua + substantiv | den/det stua + substantiv | stua + substantiv | stuende |
| stuet + substantiv | stuet + substantiv | den/det stuede + substantiv | stuede + substantiv | |
| den/det stuete + substantiv | stuete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- pakke, stable tett
Eksempel
- lasten må stues ordentlig;
- stue bagasje bak i bilen;
- møblene ble stuet vekk på loftet
- som adverb i presens partisipp:
Eksempel
- det var stuende fullt i lokalet