Avansert søk

982 treff

Bokmålsordboka 451 oppslagsord

proppende

adverb

Betydning og bruk

brukt forsterkende: i (svært) stor grad eller helt ut
Eksempel
  • proppende full

proppfull

adjektiv

Betydning og bruk

helt full;

proppe

verb

Opphav

fra lavtysk

Betydning og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (helt opp);
    overfylle
    Eksempel
    • proppe seg med mat;
    • han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
  2. gjøre tett;
    stoppe, tette
    Eksempel
    • proppe et hull

til randen

Betydning og bruk

Se: rand
  1. til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
    Eksempel
    • fylle glasset til randen
  2. helt full
    Eksempel
    • gatene er fylt til randen med turister

rand 1

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Betydning og bruk

  1. linje som avgrenser noe;
    Eksempel
    • langs randen av fjellet
  2. Eksempel
    • en bukse med røde render
  3. Eksempel
    • ski med render i

Faste uttrykk

  • på randen av
    like ved, nær på
    • være på randen av et sammenbrudd
  • til randen
    • til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
      • fylle glasset til randen
    • helt full
      • gatene er fylt til randen med turister

problemfylt

adjektiv

Betydning og bruk

full av problemer
Eksempel
  • en problemfylt barndom;
  • et problemfylt forhold til rusmidler

plenum

substantiv intetkjønn

Opphav

fra latin ‘full’

Betydning og bruk

  1. fulltallig forsamling
    Eksempel
    • drøfte saken i plenum
  2. Eksempel
    • saken skal behandles i Stortingets plenum

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

norrønt tillit nøytrum ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’; beslektet med lite (2 og lit (1

Betydning og bruk

Eksempel
  • ha (full) tillit til noe(n);
  • vise noen tillit

overdrivelse

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. for sterkt uttrykk;
    Eksempel
    • framstillingen er full av overdrivelser

overstadig

adjektiv

Opphav

trolig av eldre dansk overstaa ‘stå full av’

Betydning og bruk

  1. som går svært vidt, har en høy grad;
    Eksempel
    • overstadig beruselse;
    • være i overstadig humør
  2. brukt som adverb: i høy grad;
    voldsomt
    Eksempel
    • være overstadig beruset

Nynorskordboka 531 oppslagsord

til randa

Tyding og bruk

Sjå: rand
  1. til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
    Døme
    • fylle glaset til randa
  2. heilt full
    Døme
    • ei framsyning fylt til randa med humor

rand 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt rǫnd

Tyding og bruk

  1. linje som avgrensar noko;
    Døme
    • eit skogbryn i randa av byen
  2. Døme
    • ei bukse med raude render
  3. Døme
    • hoppski med tre render i

Faste uttrykk

  • på randa av
    like ved, nære på
    • stå på randa av ein humanitær katastrofe
  • til randa
    • til den øvre kanten (av eit beger eller ein annan behaldar)
      • fylle glaset til randa
    • heilt full
      • ei framsyning fylt til randa med humor

plenum

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå latin ‘full’

Tyding og bruk

  1. fulltalig forsamling
    Døme
    • drøfte saka i plenum
  2. Døme
    • saka skal opp i neste plenum

plukkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som plukkar
Døme
  • det er langt mellom plukkarane sjølv om skogen er full av bær

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga

tillit

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

norrønt tillit n ‘syn, omsyn, vørdnad’, av norrønt líta ‘sjå’; samanheng med lite (2 og lit (1

Tyding og bruk

det å lite på, trøyste seg til;
Døme
  • ha (full) tillit til noko(n);
  • syne tillit

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Tyding og bruk

  1. leppene og opninga mellom dei;
    Døme
    • ha liten munn;
    • sove med open munn;
    • sleikje seg om munnen;
    • snakke med mat i munnen
  2. munn (1) som talereiskap
    Døme
    • hald munn!
    • lese på munnen;
    • vere grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakka i munnen på kvarandre;
    • det ordet vil eg ikkje ta i munnen;
    • munnen står ikkje på henne
  3. person som ein livnærer
    Døme
    • ha mange munnar å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • dei er sinte og bruker munn
  • gå frå munn til munn
    bli fortald frå den eine til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikkje forbruke meir enn ein har råd til;
    setje tæring etter næring
  • leggje orda i munnen på nokon
    påverke nokon til å svare slik ein ønskjer
  • lese på munnen
    skjøne tale ut frå rørslene på munnen hos den talande
  • leve frå hand til munn
    leve på ein måte så ein berre så vidt har nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikkje få fram eit ord
  • slå seg sjølv på munnen
    motseie seg sjølv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å teie
  • stor i munnen
    skrytande, brautande
    • ho har vore for stor i munnen på folkemøtet
  • ta bladet frå munnen
    snakke rett ut;
    seie klart frå
  • ta munnen for full
    love meir enn ein kan halde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    kome nokon i forkjøpet med å seie noko

overdriving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • overdriving av nøysemd
  2. for sterkt uttrykk;
    Døme
    • framstillinga er full av overdrivingar

overstadig

adjektiv

Opphav

truleg av eldre dansk overstaa ‘stå full av’

Tyding og bruk

  1. i høg grad;
    Døme
    • vere i eit overstadig humør
  2. brukt som adverb: i høg grad;
    svært
    Døme
    • vere overstadig full

overlate

overlata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. la få i eige, til bruk eller liknande;
    gje frå seg;
    avhende
    Døme
    • overlate plassen sin til ein annan
  2. gje i full tillit;
    la nokon ta seg av eller gjere noko
    Døme
    • overlate saka til ein advokat
  3. gje over til
    Døme
    • overlate nokon til sin eigen lagnad

Faste uttrykk

  • overlate til seg sjølv
    la nokon greie seg sjølv