Artikkelside

Nynorskordboka

esing 2

substantiv hankjønn eller hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
kjønneintalfleirtal
ubunden formbunden formubunden formbunden form
hankjønnein esingesingenesingaresingane
hokjønnei esingesinga

Opphav

av ås (1

Tyding og bruk

tjukk list øvst på sida av ein båt;
Døme
  • leggje årene langs esinga;
  • båten var full til esinga