Artikkelside

Bokmålsordboka

tillit

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Bøyingstabell for dette substantivet
kjønn	entall		flertall
kjønn	ubestemt form	bestemt form	ubestemt form	bestemt form
hankjønn	en tillit	tilliten	tilliter	tillitene
hunkjønn	ei/en tillit	tillita	tilliter	tillitene

Opphav

norrønt tillit nøytrum ‘syn, hensyn, respekt’, av líta ‘se’; beslektet med lite ( og lit (

Betydning og bruk

Eksempel

ha (full) tillit til noe(n);
vise noen tillit