Bokmålsordboka
tiltro 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
tiltru 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en tiltro | tiltroen | tiltroer | tiltroene |
| en tiltru | tiltruen | tiltruer | tiltruene | |
| hunkjønn | ei/en tiltro | tiltroa | tiltroer | tiltroene |
| ei/en tiltru | tiltrua | tiltruer | tiltruene | |
Betydning og bruk
tro på at noen eller noe er til å stole på;
Eksempel
- de har full tiltro til politiet;
- vi har tiltro til at regelverket følges