Bokmålsordboka
proppe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å proppe | propper | proppa | har proppa | propp! |
| proppet | har proppet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| proppa + substantiv | proppa + substantiv | den/det proppa + substantiv | proppa + substantiv | proppende |
| proppet + substantiv | proppet + substantiv | den/det proppede + substantiv | proppede + substantiv | |
| den/det proppete + substantiv | proppete + substantiv | |||
Opphav
fra lavtyskBetydning og bruk
- stappe (full);fylle (helt opp);overfylle
Eksempel
- proppe seg med mat;
- han proppet hodene deres med reaksjonære meninger
- gjøre tett;stoppe, tette
Eksempel
- proppe et hull