Bokmålsordboka
rand 1
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en rand | randen | render | rendene |
hunkjønn | ei/en rand | randa |
Opphav
norrønt rǫndBetydning og bruk
- linje som avgrenser noe;
Eksempel
- langs randen av fjellet
Eksempel
- en bukse med røde render
Eksempel
- ski med render i
Faste uttrykk
- på randen avlike ved, nær på
- være på randen av et sammenbrudd
- til randen
- til den øvre kanten (av et beger eller en annen beholder)
- fylle glasset til randen
- helt full
- gatene er fylt til randen med turister