Bokmålsordboka
stripe 1
substantiv hunkjønn eller hankjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en stripe | stripen | striper | stripene |
| hunkjønn | ei/en stripe | stripa | ||
Opphav
beslektet med norrønt strípaðr, stripóttr, stríprendr ‘stripete’ og strip ‘stripete tøy’Betydning og bruk
- smalt belte eller bånd som skiller seg ut i farge eller mønster;(tykk) strek
Eksempel
- en genser med blå striper;
- båten laget en stripe i vannet;
- en stripe blå himmel
- som etterledd i ord som
- blodstripe
- fartsstripe
- kjølstripe
- kondensstripe
- avlangt felt (som forekommer naturlig eller er anlagt)
Eksempel
- eiendommen var bare en smal stripe langs stranda
- som etterledd i ord som
- flystripe
- kyststripe
- landstripe
- landingsstripe
- avlangt felt med en episode i en tegneserie
Eksempel
- lese dagens stripe i avisen