Nynorskordboka
lite 2
lita
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å litaå lite | lit | leit | har lite | lit! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
liten + substantiv | lite + substantiv | den/det litne + substantiv | litne + substantiv | litande |
Opphav
norrønt hlíta, opphavleg ‘stø, lene seg til’; samanheng med li (1Tyding og bruk
- nøye seg med, ta til takke med
Døme
- lite seg med det ein har;
- la seg lite med noko
- rette seg etter;
Døme
- ungane leit meg ikkje
Faste uttrykk
- lite påvere viss på;
tru fullt og fast på;
stole på- lite på nokon;
- du kan lite på at det er sant;
- ho er ikkje å lite på