Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
19 treff
Bokmålsordboka
13
oppslagsord
fundere
verb
Vis bøyning
Opphav
av
latin
fundus
‘bunn’
Betydning og bruk
gi eller ha grunnlag for
;
basere
,
underbygge
(1)
Eksempel
kravet var godt fundert
brukt som adjektiv
en løst fundert påstand
grunne
(
4
IV)
,
spekulere
(1)
,
gruble
Eksempel
fundere
på noe
;
gå og
fundere
;
fundere over meningen med livet
Artikkelside
grunne
4
IV
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
gruna
;
jamfør
lavtysk
grunden
Betydning og bruk
tenke dypt, spekulere, fundere
;
gruble
Eksempel
grunne
ut en plan
;
grunne over livets mysterier
;
jeg ble sittende og grunne på hva jeg skulle svare
brukt som adverb
han så grunnende på henne
;
hun svarte grunnende
Artikkelside
fundering
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det å
fundere
(2)
(på noe)
Eksempel
filosofiske funderinger
;
sitte i dyp fundering
;
skrive ned tankene og funderingene sine
Artikkelside
fundament
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
fra
latin
;
av
fundere
Betydning og bruk
nederste, bærende del på byggverk
;
underlag
(2)
,
grunn
(
1
I
, 6)
Eksempel
støpe husets fundament
i overført betydning:
grunnlag
,
basis
(2)
;
forutsetning
(1)
Eksempel
fundamentet
for samarbeidet
;
bygge et godt økonomisk fundament for kommende generasjoner
Artikkelside
pussighet
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Betydning og bruk
det at noe er
pussig
Eksempel
en pussighet i skattereglene
;
fundere over livets pussigheter
Artikkelside
klø seg i hodet
Betydning og bruk
tenke, fundere hardt
;
Se:
klø
Eksempel
klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside
klø
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
dansk
;
jamfør
norrønt
klæja
Betydning og bruk
skrape eller skubbe huden
Eksempel
klø
noen på ryggen
;
klø
hunden bak øret
;
klø seg til blods
gi kløe
Eksempel
såret
klødde
;
det klør i halsen
;
ullstrømpene
klør
Faste uttrykk
klø etter
ha sterk trang til
klø etter å komme seg av gårde
klø i fingrene etter
være oppsatt på noe
klø i fingrene etter å spille sjakk
klø seg i hodet
tenke, fundere hardt
klø seg i hodet over situasjonen
Artikkelside
undres
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
undrast
Betydning og bruk
tenke over, fundere på, lure på
Eksempel
hun har lenge
undres
på hva som vil skje
være forundret over
Eksempel
han
undres
over påfunnet
Artikkelside
undre
2
II
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
undra
;
beslektet
med
under
(
1
I)
Betydning og bruk
gjøre forundret
Eksempel
det skulle ikke
undre
meg om du ble syk
tenke spent over, fundere,
undres
(1)
Eksempel
han
undret
på hva som ville skje
ofte
refleksivt
:
hun
undret
seg på om de ville komme
refleksivt
: være forundret,
undres
(2)
Eksempel
de
undrer
seg over fenomenet
Artikkelside
stå
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
standa
, infinitiv
stå
og presens
står
kanskje påvirkning fra øst
nordisk
og
lavtysk
Betydning og bruk
være i oppreist stilling
Eksempel
stå
på beina
;
folk måtte
stå
på bussen
;
stå
på kne
;
stå
på hodet
;
stå
og fundere på noe
;
boka
står
i bokhylla
;
det stod skap langs veggene
;
trærne stod tett i tett
;
stolpen
står
på skrå
;
stå
bunnen
–
nå bunnen med beina
;
hopperen var ustø i nedslaget, men stod
–
holdt seg på beina
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
et
stående
hopp
–
uten fall
være, opptre som
stå
brud, fadder
;
stå
vakt
;
stå
midt oppe i juleforberedelsene
–
holde på med
;
følge en hvor en
står
og går
–
overalt
;
stå
på ens side
–
støtte en
være stram, utspent
magen stod som et trommeskinn
peke
,
stikke
(
2
II)
stå
opp, ut i været
;
håret stod til alle kanter
befinne seg
Eksempel
stå
ved inngangen til en ny tid
;
fienden stod foran byportene
;
fisken stod i stimer
;
sola stod lavt på himmelen
være plassert
maten
står
på bordet
;
kirken stod ute på en odde
;
hesjestaurene stod i sikksakk
;
bøkene stod om hverandre
;
pengene stod i banken
;
stå
langt nede på lista
;
stå
på programmet
;
adressen
står
utenpå
;
spørsmålet
står
åpent
ha en viss stilling
viseren stod på åtte
;
barometeret stod på storm
være skrevet
det stod noe om det i avisen
;
hva
står
det i brevet?
være i ens tanker
det er ikke annet som har
stått
i hodet på meg
;
stå
klart for en
;
barneårene
står
for meg som en lykkelig tid
befinne seg, være
stå
i ens tjeneste
;
han stod om bord i fire år
;
ha
stått
sin læretid
;
stå
som medlem av en forening
;
stå
i spissen for noe
;
stå
bak noe
være undergitt
stå
under ens kommando
;
stå
i gjeld til en
;
stå
i ens makt
–
være mulig for en
;
stå
til ens tjeneste, rådighet
være i en viss tilstand
stå
godt rustet
;
årsveksten
står
bra i år
;
huset
står
tomt
;
stå
ferdig
;
stå
i lys lue, i blomst, i stampe
;
dermed stod det 1–1
–
var stillingen 1–1
;
subjektet
står
i flertall
;
det
står
bra til
;
stå
for fall
;
stå
for tur
;
livet stod ikke til å redde
;
stå
i fare for å miste noe
;
nå
står
det til deg
–
nå er det opp til deg
befinne seg i et visst forhold
stå
i forbindelse med
;
opplysningene
står
i strid med hverandre
;
partene stod temmelig likt
;
påstand
står
mot påstand
befinne seg på et visst nivå
stå
høyt over en
;
stå
tilbake for en
;
besvarelsen stod til laud
;
vannet
står
5 cm over bunnen
;
pundet
står
i vel 10 kroner
passe
(
5
V)
møblene
står
ikke til hverandre
ikke bevege seg, stanse
Eksempel
stå
stille!
stå
fast
i
presens partisipp
:
bli
stående
;
trikkene stod
;
hjulene
står
;
hvis det skulle skje, da
står
vi der
;
døra stod ikke et øyeblikk
;
munnen
står
ikke på ham
–
han snakker i ett kjør
i
presens partisipp
:
jeg prøvde flere, men ble stående ved den siste
–
valgte
være på samme sted
eller
i samme tilstand
la deigen
stå
natta over
;
la de gamle møblene
stå
;
det stod litt igjen på en flaske
–
var igjen
ikke la seg flytte
eller
bringe ut av stilling
Eksempel
banke ned en stolpe så den
står
;
stå
støtt
eksistere
så lenge verden har
stått
;
huset har
stått
i flere hundre år
;
avtalen
står
fast
–
gjelder uforandret
i kortspill:
knekten
står
–
kan ikke stikkes
;
en hundrelapp
står
ikke lenge
–
varer ikke lenge
;
det skal ikke
stå
på oss
–
ikke være avhengig av oss
;
det er pengene det
står
på
som
adjektiv
i
presens partisipp
:
vanlig
,
fast
et
stående
samtaleemne, uttrykk
holde stand
smiger kan han ikke
stå
for
;
ha noe å
stå
imot med
;
jeg
står
det ikke ut
–
holder det ikke ut
;
han
står
ikke hele distansen ennå
–
holder ikke ut i samme høye tempo
;
melka
står
seg ikke til i morgen
–
holder seg ikke søt
;
ha mye å
stå
i
–
mye å gjøre
finne sted
Eksempel
bryllupet skal
stå
til våren
;
slaget på Stiklestad stod i 1030
;
det stod strid om hvor veien skulle gå
;
hva er det som
står
på her?
–
går for seg
;
det stod ikke lenge på
–
varte ikke lenge
sprute
,
strømme
Eksempel
spruten stod høyt i været
;
sjøen stod inn som en foss
;
støvføyka stod
;
der ute
står
havet rett på
;
en frisk nordvest stod inn sundet
;
det stod en god varme fra ovnen
;
det
står
respekt av sjefen
stevne
(
2
II)
skøytene stod ut fjorden
være rettet, vendt
hans hug stod til boka
strebe
,
trakte
(
1
I)
stå
en etter livet
;
la det
stå
til
–
la det gå som best det kan
Eksempel
stå
opp
–
reise seg, stige opp
;
stå
opp av senga
;
når sola
står
opp
Faste uttrykk
som en står og går
i hverdagsklær, i det en har på seg
stå nær
være nær knyttet til (noen)
stå det over
overleve, klare seg
stå for
mene representere
stå for
ha ansvaret for (noe)
stå fram som
gi seg til kjenne med en ny tilknytting
stå helt alene
være uten støtte
stå høyt i kurs
også: bli satt stor pris på
stå i butikk
arbeide som ekspeditør
stå i med hverandre
være kjærestepar
stå imot
sette seg imot (noe, noen)
stå og falle med
være helt avhengig av
stå på sitt
holde fast på ved (sin rett, eget standpunkt)
stå på
henge i, kjøre hardt på
stå seg godt med
være på god fot med (noen)
stå seg godt
greie seg godt (økonomisk)
stå seg på
ha fordel av (noe)
stå ved
vedkjenne seg
stående ordre
ordre som gjelder hele tiden
stående styrker
kampklare, i beredskap
Artikkelside
Nynorskordboka
6
oppslagsord
fundere
fundera
verb
Vis bøying
Opphav
frå
latin
av
fundus
‘botn’
Tyding og bruk
gje
eller
ha grunnlag for
;
basere
,
underbygge
Døme
kravet, påstanden er godt fundert
gruvle
(
1
I)
,
grunde
,
spekulere
Døme
sitje og fundere
;
fundere over livet
;
fundere på korleis ein skal gjere det
Artikkelside
grunde
grunda
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
grune
Tyding og bruk
tenkje (vel og lenge), fundere, spekulere
;
gruvle
(
1
I)
,
gruble
Døme
gå og grunde på livet
;
grunde ut ei løysing
;
dei låg og grunda på det som hadde skjedd
brukt som adverb
‘nei,’ sa han grundande
;
ho stirde grundande ut i lufta
Artikkelside
sjå
2
II
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
sjá
;
jamfør
sett
(
4
IV)
Tyding og bruk
oppfatte med auga
;
leggje merke til
;
bli var
Døme
sjå ein samanstøyt mellom to bilar
;
sjå nokon kome
;
sjå at nokon kjem
;
kan du sjå hunden der borte?
brått såg eg noko på vegen framfor meg
;
ikkje sjå snurten av ein
;
ikkje sjå handa framfor seg
;
sjå flisa i auget åt bror sin
–
Matt 7,3
vende blikket mot
;
gløse
(3)
,
kike
(
1
I)
,
skode
,
stire
Døme
sjå der, no regnar det
;
sjå ein film, ei utstilling
;
sjå ei sak frå begge sider
;
sjå i avisa
vitje
sjå innom (til) ein
;
sjå opp!
–
pass på, ver på vakt!
sitje roleg og sjå på
–
berre sitje passiv
;
har du sett på maken?
granske
,
undersøke
vil du sjå på denne motoren?
få lære, oppleve, vite
;
røyne
(
2
II)
Døme
den som lever, får sjå
;
vi får sjå korleis det går
;
det er noko ein sjeldan ser
–
er vitne til
;
du skal sjå det går nok bra
tenkje etter, fundere
la meg sjå, det er femten år sidan
innsjå
,
skjøne
der ser du korleis det går
;
så langt eg kan sjå, skulle det gå bra
;
ho er rik, ser du
vilje
(
2
II)
,
ynske
eg ser helst at du går
;
ikkje sjå på prisen
–
ikkje bry seg om prisen
om utsjånad: gje inntrykk av, likjast
Døme
å sjå til er han ein kraftkar
refleksivt
:
Døme
sjå framfor seg
;
sjå seg tid til
–
ha tid til
i
uttrykk
med partikkel
Faste uttrykk
ikkje sjå ut
vere fæl, underleg å sjå på
sjå att
møtast på nytt, finne att
sjå bort ifrå
òg: ikkje rekne med
sjå etter
passe på (barna)
;
leite etter (noko)
;
undersøkje
sjå etter om nokon er heime
sjå fram til
glede seg til
sjå gjennom
lese fort (i ei bok, dokument)
sjå godt ut
ha ein god utsjånad, verke frisk, i form
sjå i auga
godta
;
vedgå
sjå kvarandre
òg: møtast
sjå ned på
òg: vanvørde
sjå opp til
òg: setje høgt,
dyrke
(
2
II)
sjå seg føre
gå varsamt, passe seg
sjå seg i stand til
rekne seg skikka til
sjå seg om
kike rundt seg; reise rundt og gjere seg kjend
sjå seg rundt etter
leite etter (noko)
sjå seg råd til
ha høve el råd til
sjå til
syte for, passe på
sjå til dyra
;
sjå til at gjestene får mat
;
sjå til at noko går i orden
sjå ut
verke, gje inntrykk av
;
òg: velje ut, plukke ut
det ser ut som vi kan dra no
;
sjå ut kandidatar til oppdraget
sjå vekk frå
òg: ikkje rekne med
eller
ta omsyn til
;
sjå bort frå
Artikkelside
fundering
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det å
fundere
, lure (på noko)
Døme
kome i funderingar
Artikkelside
fundament
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
;
av
fundere
Tyding og bruk
nedste, berande del (på byggverk)
;
underlag
,
grunnvoll
;
grunnlag
,
basis
;
føresetnad
Døme
fundamentet til huset, brua, raketten
;
eit fundament for samarbeid
Artikkelside
diffundere
diffundera
verb
Vis bøying
Opphav
av
latin
dis-
og
fundere
‘(la) renne ut’
;
jamfør
dis-
Tyding og bruk
spreie seg ved
diffusjon
Døme
gassane diffunderer
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100