Bokmålsordboka
fundere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å fundere | funderer | funderte | har fundert | funder! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| fundert + substantiv | fundert + substantiv | den/det funderte + substantiv | funderte + substantiv | funderende |
Opphav
fra latin av fundus ‘bunn’Betydning og bruk
Eksempel
- kravet var godt fundert
- som adjektiv i perfektum partisipp:
- en løst fundert påstand