Artikkelside

Bokmålsordboka

undre 2

verb
Bøyingstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å undreundrerundrahar undraundr!undre!
undrethar undret
Bøyingstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hunkjønn
intetkjønnbestemt formflertall
undra + substantivundra + substantivden/det undra + substantivundra + substantivundrende
undret + substantivundret + substantivden/det undrede + substantivundrede + substantiv
den/det undrete + substantivundrete + substantiv

Opphav

norrønt undra; beslektet med under (1

Betydning og bruk

  1. gjøre forundret;
    forundre, overraske;
    jamfør undrende
    Eksempel
    • det skulle ikke undre meg om du ble syk
  2. lure på
    Eksempel
    • han undrer om noen av dem kommer

Faste uttrykk

  • undre seg
    • være forundret;
      undres (1)
      • de undrer seg over fenomenet
    • spekulere, lure;
      undres (2)
      • han undret seg på hva som ville skje