Nynorskordboka
grune
gruna
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å grunaå grune | grunar | gruna | har gruna | grun!gruna!grune! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| gruna + substantiv | gruna + substantiv | den/det gruna + substantiv | gruna + substantiv | grunande |
Opphav
norrønt grunaTyding og bruk
tenkje, grunde, gruble;
tvile, ottast
Døme
- grune på noko;
- byrje å grune