Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
27 treff
Bokmålsordboka
12
oppslagsord
monne
1
I
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
muna
;
jamfør
monn
Betydning og bruk
gjøre virkning
;
duge, hjelpe, forslå
Eksempel
det er noe som
monner
;
ta i så det
monner
;
det
monnet
lite
vokse, øke, gå framover
Eksempel
det
monner
jevnt
;
arbeidet
monnet
lite
Artikkelside
til
preposisjon
Opphav
norrønt
til
Betydning og bruk
om bestemmelsessted
eller
mål:
Eksempel
dra fra sted
til
sted
;
følge noen
til
døra
;
gå
til
tannlegen
;
sette seg
til
pianoet
;
sette barn
til
verden
;
er den virkelig
til
meg?
stille
til
disposisjon
;
bli
til
noe (stort)
;
skride
til
verket
;
være kalt
til
misjonær
;
gjøre seg
til
narr
;
lese
til
artium
;
sette noen
til
å gjøre noe
;
stå
til
regnskap
;
ha tillit
til
, sette sin lit
til
noe(n)
;
ha kjennskap
til
de nye planene
;
tiltykning
til
regn
om bevegelse i retning av noe, også om det å vende mot:
Eksempel
snu ryggen
til
noen
;
gripe, ta
til
flaska
–
begynne å drikke
;
utsikt
til
sjøen
;
ansikt
til
ansikt
;
nikke, smile
til
noen
;
være villig
til
forlik
;
se tegn
til
bedring
som adverb
:
strømme
til
;
slippe
til
;
friskne
til
om grense for noe:
Eksempel
tomta strekker seg ned
til
vannkanten
;
stå i vann
til
knes
;
en sum avgrenset oppover
til
kr 70 000
;
frisk bris
til
liten kuling
;
til
døden skiller oss at
;
drive
til
vanvidd
;
verden står ikke
til
påske
–
uttrykk for forbauselse
;
fra dag
til
dag
;
et hus
til
3 millioner
om formål:
Eksempel
utnytte situasjonen
til
egen fordel
;
få en bok
til
gjennomsyn
;
komme
til
hjelp
;
redskap
til
å grave med
;
ringe inn
til
skoletimen
;
ha
til
hensikt
;
råde en
til
å ta toget
;
duge
til
noe
;
kle seg
til
fest
;
blott
til
lyst
;
ha grunn
til
å gråte
;
hjelpe
til
;
skitne (seg)
til
;
det må
til
–
det er nødvendig
om evne, mulighet:
Eksempel
ha mot
til
å si ifra
;
være i stand
til
å sykle
;
en dør er
til
å låse
om forbindelse, tilhørighet:
Eksempel
høre
til
;
knytte seg
til
, være bundet
til
noen
;
en dram
til
maten
;
det ligger
til
slekta
;
Fru Inger
til
Østeraad av Ibsen
;
jeg har ikke sett noe
til
henne
;
et troll
til
kjerring
;
hunden
til
naboen
om tidspunkt:
Eksempel
alt
til
sin tid
;
til
samme tid
;
nå
til
dags
;
fra 1940
til
1945
;
til
og med
–
se
med
(
2
II)
i faste
uttrykk
med styring i genitiv:
Eksempel
til
lands og
til
vanns
;
gå
til
alters
;
gjøre alle
til
lags
;
ha noe
til
låns
;
være
til
salgs
;
ha
til
gode
;
komme
til
rette
i
uttrykk
som
Eksempel
jeg er den siste
til
å bebreide deg
;
du skulle holde deg for god
til
å lyve
;
dyret er for stort
til
å være en grevling
som adverb
:
en gang
til
;
hvordan står det
til
?
–
hvordan har du (De) det?
være glad
til
–
være fornøyd uansett utfall
Faste uttrykk
gi seg til kjenne
opplyse om hvem (hvor) en er
slå til
godta et tilbud; vise seg å være riktig
til køys
(gå) til sengs
vise til
peke på, oppgi (som kilde
eller lignende
)
være til
finnes, eksistere
Artikkelside
duste
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysse
(2)
,
pudre
tørke støv
Eksempel
duste av bordet
boltre seg, leke
duge
,
virke
(
2
II)
,
nytte
(
2
II)
Eksempel
ikke duste til noe
Artikkelside
dugende
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
presens partisipp av
duge
Betydning og bruk
dyktig
(1)
;
dugelig
(1)
Eksempel
en dugende kar
tilstrekkelig
;
rikelig
Eksempel
i dugende stand
brukt som adverb
dugende varmt
Artikkelside
forslå
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
være nok
;
duge
(1)
,
monne
(
1
I
, 1)
Eksempel
100 kr
forslår
ikke
;
få hjelp som
forslår
Artikkelside
døye
verb
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dogen
‘utholde’
;
beslektet
med
duge
Betydning og bruk
lide
,
gjennomgå
,
tåle
Eksempel
de måtte
døye
mye vondt
Artikkelside
døgenikt
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
av
lavtysk
dögen
‘duge’ og
nichts
‘ingenting’
Betydning og bruk
doven og udugelig person
Eksempel
være en latsabb og en døgenikt
;
din døgenikt!
Artikkelside
dyktig
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
;
beslektet
med
duge
Betydning og bruk
dugende
(1)
;
flink
Eksempel
en
dyktig
idrettsutøver
;
være
dyktig
og arbeidsvillig
brukt som
adverb
manøveren var
dyktig
gjennomført
i stand til,
før
(
1
I)
som etterledd i ord som
arbeidsdyktig
levedyktig
sjødyktig
brukt som
adverb
:
veldig
(2)
,
svært
Eksempel
bli
dyktig
sliten
Artikkelside
dygd
substantiv
hankjønn eller hunkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dygð
,
av
duge
;
jamfør
dyd
Betydning og bruk
moralsk verdifull egenskap
;
dyd
(1)
Eksempel
det er en dygd å være hjelpsom
vilje til god moral
;
dyd
(3)
Artikkelside
dugnad
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
dugnaðr
‘hjelp’
;
av
duge
Betydning og bruk
felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Eksempel
det var god oppslutning på dugnaden
;
det er satt i gang en nasjonal dugnad
;
vi har jobbet dugnad flere helger
Artikkelside
Nynorskordboka
15
oppslagsord
mone
,
monne
mona, monna
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
muna
;
jamfør
mon
Tyding og bruk
gjere verknad
;
duge, hjelpe, forslå
Døme
det monar lite
;
ta i så det monar
vekse, auke
;
gå framover
;
kome seg
Døme
det monar jamt
Faste uttrykk
mone på
skunde på, drive på
Artikkelside
bele
3
III
bela
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
norrønt
bila
‘svikte, gje etter, mangle’
Tyding og bruk
ikkje duge
;
slå feil
;
svikte
skorte
(
2
II)
,
vante
(
2
II)
,
mangle
(
1
I)
Døme
det belar inkje her
Artikkelside
døgenikt
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
dögen
‘duge’ og
nichts
‘ingenting’
Tyding og bruk
doven og udugeleg person
Døme
vere ein latsabb og ein døgenikt
;
din døgenikt!
Artikkelside
udott
substantiv
inkjekjønn eller hokjønn
Vis bøying
Opphav
jamfør
engelsk
undought
‘duglaus person’
;
truleg
samanheng
med
duge
Tyding og bruk
utøy
(
2
II)
,
avåt
Døme
få udott på seg
Artikkelside
til
1
I
preposisjon
Opphav
norrønt
til
, oftast med
genitiv
Tyding og bruk
brukt til å uttrykkje reise(mål), sluttpunkt for ei rørsle:
Døme
køyre til byen
;
reise til fjells, sjøs
;
kome til gards
;
gå til altars
;
gå, setje seg til bords
;
gå, leggje seg til sengs
;
søkke til botnar
el.
til botns
;
dra frå stad til stad
;
følgje (nokon) til døra
;
gå til dokteren
;
spele ballen til nokon
brukt for å uttrykkje rørsle i ei viss retning:
vike til sides
;
ta av til høgre
;
vere festa til noko
;
gå heim, be, ha, få til middag(s)
;
kome til (verda)
–
bli fødd
;
setje barn til verda
;
vakne til ein ny dag
;
gje noko til nokon
;
stille til disposisjon
;
tale til folket
;
bli til noko (stort)
;
gå til verket
–
gå i gang
;
gå hardt til verks
–
fare hardt fram
;
vere kalla til misjonær
;
gjere nokon til lygnar, narr
;
lese, stryke til eksamen
;
kome til rette(s), til sin rett
;
ha tillit til
;
setje si lit til noko(n)
;
ha, få kjennskap til
;
tiltjukning til snø
som
adverb
:
strøyme til
;
kome til
;
slå til
–
hende; godta eit tilbod
;
friskne til
;
isen frys til
;
lyte, måtte til
–
måtte gje seg; måtte gjere noko
brukt for å uttrykkje tilstand:
Døme
liggje til sengs
;
stå til rors
;
vere langt til havs
;
sitje til bords
;
vere til stades
;
reise til fots
;
stå til rådvelde
;
hus til leige
;
ha til eige
stå lagleg til
;
det står bra til
;
vere glad til
;
halde til (på ein stad)
brukt til å uttrykkje retning, rørsle, overgang:
Døme
utsyn til sjøen
;
snu ryggen til noko(n)
;
ta til gråten, kniven
;
ta til beins
;
andlet til andlet
;
lytte, smile til noko(n)
;
referere, syne til ei sak
;
vere villig til noko
;
teikn til betring
;
fryse til is
;
trollet vart til stein
;
bli kåra, utnemnd, vald til bisp
;
kome til syne(s)
brukt for å uttrykkje grense, tidspunkt:
Døme
åkeren når ned til elva
;
stå i vatn til knes
el.
knea
;
eit oppgåvesvar til toppkarakter
;
her er rom til tolv
;
bli ferdig til våren
;
vente til seinare
;
flytte inn til jul
;
til dauden skil oss
;
kjøpe bil til hundre tusen
;
det kostar frå fem til ti tusen
;
frå 1972 til i dag
;
til same tid
;
alt til si tid
;
til alle tider
;
no til dags
brukt for å uttrykkje føremål:
Døme
ta åkeren til veg
;
ordne alt til eigen fordel
;
få boka til gjennomsyn
;
kome til hjelp
;
reiskap til å grave med
;
rope inn til mat
;
rå til noko
;
duge til noko
;
kle seg til fest
;
ha graut til middag(s)
;
ha pengar til bil
;
ha noko til merke
;
høve til bonde
;
vere noko, mykje til talar
;
til gagns
–
grundig; sjå
gagn
brukt for å uttrykkje evne, høve, utveg, årsak:
Døme
vere dårleg til beins
;
i form til å sykle
;
vere til glede, til hjelp, til skade, til sorg
;
ein skuff til å låse
;
grunn til å gråte
;
vere opphav til noko
brukt for å uttrykkje samband, omsyn:
Døme
knyte seg til noko(n)
;
drikke vatn til maten
;
høyre til
;
det ligg til slekta
;
bispen til Agder
;
bli rekna til familien
;
har du sett noko til det?
ein tulling til mann
brukt for å uttrykkje samanlikning:
Døme
for stor til å gråte
;
for god til å kaste
;
ho er klok til å vere så lita
;
ha råd til, rett til noko
brukt for å uttrykkje eigedomstilhøve, årsak:
Døme
mor til jenta
;
bror til snikkaren
–
åt, av
;
ha bispen til morbror
–
som
;
nykelen til huset
brukt framfor infinitivsmerke:
Døme
vere snar til å gå
i
samansetningar
med
adverb
:
Døme
inntil
;
opptil
el.
opp til
som
konjunksjon
: til dess at
Døme
eg blir her til ho kjem
;
han sprang til han stupte
Faste uttrykk
sleppe til
få plass, få vere med
slumpe til
hende på slump
ta til
byrje, starte
vere til
finnast
Artikkelside
forslå
verb
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
av
for-
(
2
II)
Tyding og bruk
vere nok, rekke til
;
duge
(1)
,
mone
(1)
Døme
dette forslår lite
;
hjelp som forslår
Artikkelside
dyktig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
duge
Tyding og bruk
dugande
(1)
;
flink
Døme
ein dyktig musikar
;
ha ein dyktig stab
brukt som adverb
framsyninga var dyktig gjennomført
i stand til,
før
(
1
I
, 1)
som etterledd i ord som
arbeidsdyktig
levedyktig
sjødyktig
brukt som adverb:
veldig
(2)
,
svært
Døme
bli dyktig lei av alt maset
Artikkelside
dygd
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
dygð
,
av
duge
;
jamfør
dyd
Tyding og bruk
moralsk verdifull eigenskap
;
dyd
(1)
Døme
sparsemd er ei dygd
;
dei kristne dygdene
;
den største av alle dygder
det å ikkje ha hatt samleie
;
dyd
(2)
vilje til god moral
;
dyd
(3)
Faste uttrykk
ei dygd av nødvendigheit
tvingande nødvendig
miste dygda
ha samleie for første gong
gå inn for å miste dygda på neste fest
miste uskulda
Noreg har mista dygda
Artikkelside
duste
dusta
verb
Vis bøying
Opphav
av
dust
(
1
I)
Tyding og bruk
støve
(1)
strø
(
3
III)
,
drysje
(
2
II
, 1)
;
pudre
tørke støv
Døme
duste av bordet
boltre seg, leike
duge
,
verke
(
1
I)
,
nytte
(
2
II)
Døme
ikkje duste til noko
Artikkelside
dyd
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
dansk
,
jamfør
norrønt
dygð
femininum
,
same opphav som
dygd
;
samanheng
med
duge
Tyding og bruk
moralsk verdifull eigenskap
;
dygd
(1)
Døme
det er ein dyd å vere hjelpsam
;
dydar og laster
;
kristne dydar
det å ikkje ha hatt samleie
;
dygd
(2)
vilje til god moral
;
dygd
(3)
Faste uttrykk
ein dyd av nødvendigheit
tvingande nødvendig
miste dyden
ha samleie for første gong
gå inn for å miste dyden på neste fest
miste uskulda
Noreg har mista dyden
sant for dyden!
sanneleg
!
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100