Bokmålsordboka
dyd
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dyd | dyden | dyder | dydene |
Opphav
fra dansk, jamfør norrønt dygð femininum, samme opprinnelse som dygd; beslektet med dugeBetydning og bruk
- moralsk verdifull egenskap
Eksempel
- måtehold er en dyd;
- dyder og laster;
- kristne dyder
- det å ikke ha hatt samleie
- vilje til god moral
Faste uttrykk
- en dyd av nødvendighettvingende nødvendig
- miste dyden
- ha samleie for første gang
- gå inn for å miste dyden på neste fest
- miste uskylden
- sporten har mistet dyden etter dopingskandalene
- sant for dyden!