Artikkelside

Nynorskordboka

dygd

substantiv hokjønn

Bøyningstabell for dette substantivet
eintal		fleirtal
ubunden form	bunden form	ubunden form	bunden form
ei dygd	dygda	dygder	dygdene

Opphav

norrønt dygð, av duge; jamfør dyd

Tyding og bruk

moralsk verdifull eigenskap;
dyd (1)
Døme
- sparsemd er ei dygd;
- dei kristne dygdene;
- den største av alle dygder
det å ikkje ha hatt samleie;
dyd (2)
vilje til god moral;
dyd (3)

Faste uttrykk

ei dygd av nødvendigheit
tvingande nødvendig
miste dygda
- ha samleie for første gong
  gå inn for å miste dygda på neste fest
- miste uskulda
  Noreg har mista dygda