Bokmålsordboka
dugnad
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en dugnad | dugnaden | dugnader | dugnadene |
Opphav
norrønt dugnaðr ‘hjelp’; av dugeBetydning og bruk
felles, ulønnet og frivillig arbeid, ofte av praktisk karakter
Eksempel
- det var god oppslutning på dugnaden;
- det er satt i gang en nasjonal dugnad;
- vi har jobbet dugnad flere helger