Avansert søk

474 treff

Bokmålsordboka 221 oppslagsord

rettssal

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

sal (1, 1) der retten har møte

riksmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

i middelalderen: møte av et rikes stormenn og representanter fra stendene (3

riksdag

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. om eldre forhold: møte der representanter for et lands stender drøftet rikets saker
  2. i visse land, for eksempel Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    larmende forsamling

rival

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; fra latin

Betydning og bruk

person eller gruppe som konkurrerer om å oppnå noe
Eksempel
  • ingen av rivalene fikk henne;
  • klubben skal møte rivalen i en viktig kamp

blokk

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

fra lavtysk, i betydning 3 og 4 fra engelsk; i betydning 8 fra fransk

Betydning og bruk

  1. stort (firkantet) stykke av stein, betong, tre eller lignende
    Eksempel
    • granitt brytes i blokker
  2. stabbe (1, 1) som før ble brukt til halshogging
  3. bygning i flere etasjer og med mange leiligheter
    Eksempel
    • bo i blokk;
    • bygge nye boliger i blokker på opptil ni etasjer
  4. utmålt område for boring etter olje og gass
    Eksempel
    • den norske kontinentalsokkelen er delt inn i felter, som igjen er oppdelt i blokker;
    • staten deler ut blokker i Nordsjøen
  5. redskap til å forme fottøy, hatter og lignende over
  6. heisemekanisme sammensatt av et blokkhus (2) med en eller flere trinser i og festekrok eller festering
  7. sammenheftede ark som lett kan rives av ett for ett
    Eksempel
    • møte opp med blokk og penn
  8. sammenslutning av grupper, partier, stater med felles interesser eller formål
    Eksempel
    • den borgerlige blokka
  9. ensartet eller sammenhørende enhet
    Eksempel
    • reklameinnslagene på tv skal legges i blokker mellom programmene

Faste uttrykk

  • ha på blokka
    ha som mulighet
    • ha flere navn på blokka
  • legge hodet på blokka
    handle eller opptre på en slik måte at en lett blir utsatt for angrep og kritikk

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Betydning og bruk

  1. rettighet, lovlig krav
    Eksempel
    • kreve sin rett;
    • stå på retten sin;
    • ha rett til pensjon;
    • alle har rett til arbeid;
    • være i sin gode rett
  2. Eksempel
    • gjøre rett for maten
  3. rettferdighet
    Eksempel
    • kjempe for rett og rettferdighet;
    • med en viss rett
  4. det at noe viser seg å være i samsvar med virkeligheten
    Eksempel
    • få rett i noe;
    • gi noen rett i noe
  5. lov, regel, rettslig vedtak
    Eksempel
    • gjeldende rett;
    • lov og rett
  6. Eksempel
    • møte for retten;
    • retten avsa kjennelse

Faste uttrykk

  • finne seg til rette
    tilpasse seg
    • de hjelper barna med å finne seg til rette
  • gjøre rett og skjell
    gjøre jobben sin, fylle oppgaven sin
    • han gjorde rett og skjell mot alle
  • gå i rette med
    bebreide
    • han går i rette med politikerne
  • gå rettens vei
    gå til domstolene
  • hjelpe til rette
    veilede
    • han hjelper folk til rette på nettet
  • komme til rette
    bli funnet
    • gutten kom til rette etter en stor leteaksjon
  • komme til sin rett
    bli verdsatt etter fortjeneste;
    få bruke sine evner fullt ut
    • la maten komme til sin rett;
    • i denne kampen kommer spillerne til sin rett
  • la nåde gå for rett
    dømme mildere enn loven krever
  • legge til rette
    rydde, ordne;
    forberede
  • ligge til rette
    passe, være bra
    • forholdene ligger godt til rette for å ta en beslutning nå
  • med rette
    med god grunn
    • en behandling som med rette kan kalles trakassering
  • rett skal være rett
    det må sies for å være rettferdig (ofte sagt som innledning eller avslutning for å moderere kritikk)
  • sette seg til rette
    sette seg bekvemt og makelig
  • snakke noen til rette
    snakke noen til fornuft;
    irettesette
  • stå til rette
    stå til ansvar
    • hun måtte stå til rette for sine ugjerninger
  • ta seg til rette
    selv ta det en mener en har krav på
  • vise til rette

oppreisning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av oppreise

Betydning og bruk

  1. gjenoppretting av sosial eller moralsk anseelse;
    det at en urett eller fornærmelse gjøres god igjen
    Eksempel
    • oppreisning;
    • krav på erstatning eller oppreising for skade
  2. i jus: det at en person som i en sivilsak har forsømt en frist eller et rettsmøte får fastsatt ny frist eller nytt møte av retten

oppklaringsmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

avtalt møte for å bringe klarhet i en sak
Eksempel
  • bli kalt inn til oppklaringsmøte med sjefen

oppmøte

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

det å møte opp;
frammøte
Eksempel
  • det var dårlig oppmøte på foreldremøtet i går

kalle

verb

Opphav

norrønt kalla

Betydning og bruk

  1. rope (på);
    Eksempel
    • kalle på hunden;
    • plikten kaller;
    • bli kalt opp over radio;
    • bli kalt av Gud;
    • kjenne seg kalt;
    • kalle tilbake varen;
    • kalle inn til møte
  2. Eksempel
    • bli kalt til biskop
  3. gi navn;
    tiltale som;
    karakterisere som
    Eksempel
    • de kalte gutten Nils;
    • vi kaller henne sjefen;
    • kalle seg fagmann;
    • kalle seg rik;
    • kaller du det å vaske?
  4. rope utnavn til;
    skjelle ut
    Eksempel
    • de andre ungene kalte dem det verste de kunne finne på;
    • de kaller meg!

Faste uttrykk

  • kalle opp
    • gi navn eller noe eller noen;
      oppkalle
      • de vil gjerne kalle opp bestemoren når de får barn;
      • skolen er kalt opp etter forfatteren
    • anrope
      • trafikksentralen prøvde å kalle opp skipet

Nynorskordboka 253 oppslagsord

rettssal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

sal (1, 1) der retten har møte

allmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte for alle på ein arbeidsplass, i ein samskipnad og liknande;
Døme
  • kalle inn til allmøte;
  • dei tilsette vart informerte om situasjonen på eit allmøte

riksdag

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: møte av representantar for stendene i eit land for å drøfte saker som galdt riket
  2. i visse land, til dømes i Sverige og Finland: nasjonalforsamling

Faste uttrykk

  • polsk riksdag
    bråkande forsamling

riksmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

i mellomalderen: møte av stormenn og representantar for stendene (3 i eit rike

representere

representera

verb

Opphav

gjennom fransk; frå latin, opphavleg ‘vise seg på nytt’

Tyding og bruk

  1. møte opp i staden for;
    vere utsending for
    Døme
    • advokaten som representerer arvingane;
    • dei verdiane som nynorsken representerer
  2. vere tillitsvald, oppnemnd eller utsend representant (1)
    Døme
    • representere Noreg i dei olympiske leikane;
    • ho representerer Noreg i Kina som ambassadør;
    • alle partia er representerte i finansutvalet
  3. opptre på vegner av firma, institusjon eller stat
    Døme
    • sjefen er ute og representerer
  4. vere eller gje døme på
    Døme
    • boka representerer noko nytt

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin, fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    • irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    • hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

oppklaringsmøte, oppklåringsmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

møte for å klarleggje ei sak
Døme
  • kalle inn til oppklaringsmøte i leiinga

opprop

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. kontroll av frammøtet i ei skuleklasse, på eit møte eller liknande ved å rope opp frå ei namneliste
    Døme
    • læraren heldt opprop;
    • to var borte under oppropet
  2. det å by fram for sal på auksjon
  3. kunngjering, oppslag eller rundskriv som oppmodar til sams handling
    Døme
    • setje inn eit opprop i avisene

oppreisning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. attvinning av sosial eller moralsk vyrdnad;
    det at ein urett eller ei krenking blir gjord god att;
  2. i jus: det at ein person som i ei sivilsak har forsømt ein frist eller eit rettsmøte, får fastsett ein ny frist eller eit nytt møte av retten

oppmøte

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å møte opp;
Døme
  • det var bra oppmøte på skulekonserten i går