Bokmålsordboka
rival
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en rival | rivalen | rivaler | rivalene |
Opphav
gjennom fransk; fra latinBetydning og bruk
konkurrent, medbeiler
Eksempel
- ingen av rivalene fikk henne