Nynorskordboka
stand 3
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein stand | standen | stender | stendene |
| inkjekjønn | eit stand | standet | stand | standa |
Opphav
frå tysk; same opphav som stand (1Tyding og bruk
- om eldre forhold: kvar av de sosiale gruppene samfunnet i mellomalder var delte inn i
Døme
- presteskapet, adelen, borgarane og bøndene var dei fire stendene i mellomaldersamfunnet;
- kvar stand hadde sine plikter og rettar
- etterledd som karakteriserer yrke;i ord som bondestand, handelsstand, legestand, prestestand og sjømannsstand