Bokmålsordboka
stand 3
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en stand | standen | stender | stendene |
Opphav
fra tysk; samme opprinnelse som stand (1Betydning og bruk
- om eldre forhold: hver av de sosiale gruppene samfunnet i middelalderen var delt inn i
Eksempel
- geistlighet, adel, borgere og bønder var de fire stender i middelalderens samfunn;
- hver stand hadde sine plikter og rettigheter
- etterledd som karakteriserer yrke;i ord som bondestand, handelsstand, legestand, prestestand og sjømannsstand