Avansert søk

23 treff

Nynorskordboka 23 oppslagsord

tøye 2

tøya

verb

Opphav

norrønt teygja

Tyding og bruk

  1. gjere lengre eller vidare;
    dra, strekkje
    Døme
    • tøye musklane
  2. få til å vare lengst mogleg eller auke så mykje som mogleg
    Døme
    • tøye midlane så langt råd er;
    • tøye evnene til det maksimale;
    • vi får tøye tolmodet endå litt til
  3. tilpasse utover det som er lovleg eller akseptabelt
    Døme
    • tøye reglane;
    • tøye lova

Faste uttrykk

  • tøye grensene
    gjere noko som går ut over det tillatne eller forventa
  • tøye seg
    1. gjere seg lang
      • han tøyer seg for å nå taket
    2. strekkje seg
      • tøye seg fram over bordet
    3. forsøke å oppnå;
      vere villig til noko
      • ha eit ideal å tøye seg etter;
      • partane har tøygd seg langt for å få til ei semje
  • tøye strikken
    nærme seg grensa for det som er akseptabelt
  • tøye ut
    1. strekkje musklane (etter trening)
    2. gjere lengre

vengefang

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør fang

Tyding og bruk

  1. vidd eller lengd som dei utslegne vengene når over
    Døme
    • ei ørn med stort vengefang
  2. i overført tyding: rom til å utfalde seg
    Døme
    • la evnene få vengefang

utløyse

utløysa

verb

Tyding og bruk

  1. frigjere, forløyse
    Døme
    • utløyse evnene;
    • utløyse trongen
    • brukt som adjektiv:
      • det utløysande ordet
  2. få i gang eller vere årsak til
    Døme
    • spenninga kan utløyse krig;
    • framlegget utløyste ville protestar

spenne 3

spenna

verb

Opphav

norrønt spenna

Tyding og bruk

  1. spile eller strekkje ut
    Døme
    • han spenner ut eit lerret
  2. dra saman;
    stramme
    Døme
    • kroppsbyggjaren spente musklane
  3. feste med spenne, reim eller liknande
    Døme
    • sjåføren spenner fast setebeltet;
    • ho spente hesten for sleden;
    • spenne eit belte om livet
  4. Døme
    • spenne hanen på ei børse
  5. femne om
    Døme
    • spenne om nokon med armane
  6. Døme
    • historia spente over eit langt tidsrom;
    • spenne vidt;
    • konserten spenner frå viser til pop
  7. Døme
    • spenne evnene sine til det ytste
  8. heve, intensivere
    Døme
    • spenne forventningane for høgt

Faste uttrykk

  • spenne av seg
    ta av seg;
    løyse
    • spenne av seg sikringsbeltet;
    • ho spente av seg skiene
  • spenne bogen for høgt
    setje for høge mål
  • spenne inn
    stramme
    • spenne inn beltet
  • spenne på seg
    ta eller feste på seg
    • spenne på seg skiene

utfalde seg

Tyding og bruk

fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
Sjå: utfalde
Døme
  • barna utfalda seg i leik;
  • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet

utfalde, utfolde

utfalda, utfolda

verb

Opphav

etter tysk entfalten

Tyding og bruk

  1. la kome til uttrykk;
    utvikle, bruke, vise fram
    Døme
    • utfalde evnene sine
  2. gå føre seg;
    Døme
    • konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
    • dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen

Faste uttrykk

  • utfalde seg
    fritt vise evnene og ferdigheitene sine;
    slå seg laus;
    boltre seg
    • barna utfalda seg i leik;
    • talaren fekk utfalde seg fritt om emnet

sjølvrealisering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å realisere (1) seg sjølv;
det å utfalde seg sjølv og ta i bruk dei evnene og moglegheitene ein har
Døme
  • dei er vortne meir opptekne av personleg vekst og sjølvrealisering

dedikere

dedikera

verb

Uttale

dedikeˊre

Opphav

same opphav som dedisere

Tyding og bruk

  1. tilpasse for eit visst føremål
    Døme
    • datasystemet er spesielt dedikert behova i etaten
  2. vie eller bruke til noko visst
    Døme
    • dedikere livet sitt til kamp for rettferd

Faste uttrykk

  • dedikere seg
    vie evnene og tida si til noko
    • dedikere seg ordentleg til arbeidet sitt;
    • eg har dedikert meg til musikken

rett 2

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt réttr

Tyding og bruk

  1. lovleg eller rettkome krav
    Døme
    • politiske rettar;
    • krevje retten sin;
    • stå på retten sin;
    • alle har same rett til arbeid;
    • vere i sin gode rett;
    • ta seg rett til
  2. Døme
    • gjere rett for maten
  3. rettferd
    Døme
    • med ein viss rett
  4. det at noko syner seg å vere i samsvar med røyndomen
    Døme
    • få rett i noko;
    • gje nokon rett i noko
  5. system av juridiske normer, lover, reglar, sedvanar og liknande;
    rettsleg vedtak
    Døme
    • lov og rett;
    • offentleg rett
  6. Døme
    • møte i retten;
    • saka kjem for retten;
    • retten er sett

Faste uttrykk

  • finne seg til rette/rettes
    tilpasse seg
    • han strever med å finne seg til rette i Noreg;
    • dei fann seg ikkje til rettes på skulen
  • gjere rett og skil
    gjere jobben sin;
    fylle oppgåva si
    • ho er oppteken av å gjere rett og skil
  • gå i rette med
    klandre, laste
    • dei må gå i rette med seg sjølve
  • gå rettens veg
    bruke domstolane
  • hjelpe til rette/rettes
    rettleie
    • ho hjelper han til rette på biblioteket
  • kome til rette/rettes
    bli funnen
    • kofferten kom til rette
  • kome til sin rett
    bli verdsett etter forteneste;
    få bruke evnene sine fullt ut
    • musikken kom til sin rett;
    • ekspertisen hans kjem til sin rett
  • la nåde gå for rett
    døme mildare enn lova krev
  • leggje til rette/rettes
    rydde, ordne;
    førebu
    • kommunen legg til rette for søppelsortering
  • liggje til rette/rettes
    høve, passe bra
    • forholda ligg godt til rette for effektivt arbeid no
  • med rette
    med god grunn
    • han er med rette uroleg for klimaet
  • rett skal vere rett
    det må seiast for å vere rettferdig (ofte sagt som innleiing eller avslutning for å moderere kritikk)
  • setje seg til rette/rettes
    setje seg i lagleg og makeleg stilling
  • snakke nokon til rette/rettes
    snakke nokon til fornuft;
    irettesetje
  • stå til rette/rettes
    stå til ansvar
    • han må stå til rette for gjerningane sine
  • ta seg til rette/rettes
    sjølv ta det ein meiner ein har krav på
  • vise til rette/rettes
    1. irettesetje
      • læraren viste eleven til rette
    2. hjelpe, rettleie
      • ho tek imot gjestene og hjelper dei til rette

realisere

realisera

verb

Opphav

gjennom fransk, frå latin realis; jamfør real (3

Tyding og bruk

  1. gjere til røyndom;
    verkeleggjere, gjennomføre;
    Døme
    • realisere ein plan
  2. gjere om i pengar;
    selje (til nedsett pris)
    Døme
    • realisere heile varelageret

Faste uttrykk

  • realisere seg sjølv
    bruke evnene og anlegga fullt ut