Nynorskordboka
frigjere
frigjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å frigjeraå frigjere | frigjer | frigjorde | har frigjort | frigjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| frigjord + substantiv | frigjort + substantiv | den/det frigjorde + substantiv | frigjorde + substantiv | frigjerande |
Tyding og bruk
Døme
- frigjere landet frå underkuarane;
- frigjere seg frå tvang;
- frigjere seg frå ansvar;
- frigjere seg frå hemningar
- gje frå seg, skilje ut
Døme
- frigjere oksygen;
- frigjere energi
- gjere tilgjengeleg
Døme
- frigjere midlar til eit føremål;
- frigjere arbeidskraft