Nynorskordboka
utfalde, utfolde
utfalda, utfolda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfaldaå utfalde | utfaldar | utfalda | har utfalda | utfald!utfalda!utfalde! |
| å utfoldaå utfolde | utfoldar | utfolda | har utfolda | utfold!utfolda!utfolde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utfalda + substantiv | utfalda + substantiv | den/det utfalda + substantiv | utfalda + substantiv | utfaldande |
| utfolda + substantiv | utfolda + substantiv | den/det utfolda + substantiv | utfolda + substantiv | utfoldande |
Opphav
etter tysk entfaltenTyding og bruk
- la kome til uttrykk, utvikle, bruke, frigjere
- utfalde evnene sine
- refleksivt:
- barna må få utfalde seg i leik;
- talaren fekk retteleg utfalde seg om emnet – vise alt han kunne, leggje ut, boltre seg