Nynorskordboka
utfalde, utfolde
utfalda, utfolda
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utfaldaå utfalde | utfaldar | utfalda | har utfalda | utfald!utfalda!utfalde! |
| å utfoldaå utfolde | utfoldar | utfolda | har utfolda | utfold!utfolda!utfolde! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| utfalda + substantiv | utfalda + substantiv | den/det utfalda + substantiv | utfalda + substantiv | utfaldande |
| utfolda + substantiv | utfolda + substantiv | den/det utfolda + substantiv | utfolda + substantiv | utfoldande |
Opphav
etter tysk entfaltenTyding og bruk
- la kome til uttrykk;utvikle, bruke, vise fram
Døme
- utfalde evnene sine
- gå føre seg;
Døme
- konflikten som utfaldar seg i Midt-Austen;
- dei følgde med på dramaet som utfalda seg på tv-skjermen
Faste uttrykk
- utfalde segfritt vise evnene og ferdigheitene sine;
slå seg laus;
boltre seg- barna utfalda seg i leik;
- talaren fekk utfalde seg fritt om emnet