Avansert søk

74 treff

Bokmålsordboka 74 oppslagsord

ord

substantiv intetkjønn

Opphav

norrønt orð; beslektet med latin verbum

Betydning og bruk

  1. enhet av språklyder eller bokstaver som er bærer av en betydning i en ytring
    Eksempel
    • setningen ‘jeg har sett den filmen’ består av fem ord;
    • ‘framskritt’ er et sammensatt ord;
    • det engelske ordet ‘boy’;
    • hun lette etter det rette ordet;
    • en mann av få ord
  2. Eksempel
    • sette ord til en melodi
  3. Eksempel
    • det er et gammelt ord som sier at magen blir mett før øynene
  4. Eksempel
    • det var et sant ord;
    • det skrevne ordet;
    • Guds ord;
    • et ord i rett tid;
    • jeg gjør hans ord til mine
  5. tale, innlegg (i debatt, diskusjon)
    Eksempel
    • be om ordet;
    • ha ordet;
    • ta ordet
  6. Eksempel
    • ha godt ord på seg;
    • han har ord på seg for å være bråsint
  7. Eksempel
    • gi sitt ord på noe;
    • det har du mitt ord;
    • tro han på hans ord;
    • det har du mitt ord for;
    • gå fra sitt ord;
    • stå ved sitt ord

Faste uttrykk

  • bevingede ord
    (etter tysk boktittel ‘Geflügelte Worte’) uttrykk som gjerne siteres, og som oftest kan føres tilbake til en kilde
  • det siste ordet
    ytringen som blir avgjørende i en sak;
    konklusjonen
    • dommeren har det siste ordet;
    • hun lot motparten få det siste ordet;
    • det siste ordet i denne saken er ennå ikke sagt
  • for et godt ord
    uten større grunn;
    lett
    • han lyver for et godt ord
  • før en vet ordet av det
    før en får tenkt seg om
    • vi visste ikke ordet av det før ulykken skjedde
  • føre ordet
    være den som taler og bestemmer
  • gå troll i ord
    bli til virkelighet
    • han tipper 2–1 og tror det går troll i ord
  • ha et ord med i laget
    være med og bestemme
  • ha sine ord i behold
    ha dekning for det en har sagt
  • ikke få ord for seg
    ikke få uttrykt det en vil
  • komme til orde
    få anledning til å si noe
  • legge inn et godt ord for
    stå inne for;
    gå god for
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • med andre ord
    sagt på en annen måte;
    det vil si;
    forkortet m.a.o.
  • med rene ord
    med likeframme uttrykk;
    rett ut
    • få tør si det med rene ord
  • ord for ord
    nøyaktig, ordrett
    • hun gjentok ord for ord det han sa
  • ordet er fritt
    hvem som helst kan uttale seg
  • pauli ord
    (med latinsk genitivsform av Paulus) strenge, formande ord;
    irettesettelse
    • russen fikk et pauli ord fra politiet;
    • han fikk anledning til å si noen pauli ord til statsministeren
  • rene ord for pengene
    klar tale;
    sannheten
  • som ordet går
    etter det folk sier
  • ta på ordet
    ta bokstavelig det noen sier;
    benytte seg av det noen (tankeløst) tilbyr
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe
  • veie sine ord på gullvekt
    være svært varsom med hva en sier

veie, vege

verb

Opphav

norrønt vega

Betydning og bruk

  1. finne eller fastsette vekta eller tyngden av noe
    Eksempel
    • veie og måle skolebarna;
    • veie en pakke;
    • veie seg;
    • veie opp 5 kg poteter
  2. ha en viss vekt;
    Eksempel
    • pakken veier 2 kg;
    • veie under 40 kg
  3. i overført betydning: gi eller tillegge noe en viss verdi (2) eller tyngde (5)
    Eksempel
    • meningene hennes veier tungt;
    • alle fordelene veier opp ulempen
  4. i overført betydning: vurdere ulike muligheter mot hverandre;
    tenke nøye gjennom noe
    Eksempel
    • veie flere hensyn mot hverandre;
    • hun veide for og mot tilbudet om ny jobb
  5. korrigere for systematiske feil og skjevheter;
    jamfør vekte (2)
    Eksempel
    • det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre

Faste uttrykk

  • bli veid og funnet for lett
    bli vurdert og avvist
  • veie opp for
    motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper;
    kompensere (3) for
    • lavere husleie veide opp for den lange reiseveien
  • veie ordene sine
    tenke seg godt om før en sier noe;
    jamfør veie sine ord på gullvekt

støtvis, støytvis

adjektiv

Betydning og bruk

i støt;
rykkevis
Eksempel
  • støtvis tale
  • brukt som adverb:
    • ordene kom støtvis og usammenhengende

munn

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt munnr, muðr

Betydning og bruk

  1. leppene og åpningen mellom dem;
    Eksempel
    • ha liten munn;
    • sove med åpen munn;
    • snakke med mat i munnen;
    • få et stramt drag om munnen
  2. munn (1) som taleorgan
    Eksempel
    • hold munn!
    • være grov i munnen;
    • passe munnen sin;
    • alle snakket i munnen på hverandre;
    • det ordet vil jeg ikke ta i min munn;
    • munnen står ikke på henne
  3. person som en livnærer
    Eksempel
    • ha mange munner å mette

Faste uttrykk

  • bruke munn
    skjenne
    • han hevet aldri stemmen eller brukte munn
  • gå fra munn til munn
    bli fortalt fra den ene til den andre
  • lage munnen etter matsekken
    ikke forbruke mer enn en har råd til;
    sette tæring etter næring
  • legge ordene i munnen på noen
    påvirke noen til å svare slik en ønsker
  • lese på munnen
    forstå tale ut fra bevegelsene på munnen til den talende
  • leve fra hånd til munn
    leve på en måte så en bare har akkurat nok til å klare seg
  • miste munn og mæle
    bli stum;
    ikke få fram et ord
  • munnen står ikke
    snakker hele tiden
    • munnen stod ikke på barnet hele kvelden
  • slå seg selv på munnen
    motsi seg selv
  • snakke etter munnen
    jatte med
  • stoppe munnen på
    få til å tie
  • stor i munnen
    skrytende, brautende
    • han hadde vært litt for stor i munnen før valget
  • ta bladet fra munnen
    snakke rett ut;
    si klart ifra
  • ta munnen for full
    love mer enn en kan holde;
    ta for sterkt i
  • ta ordet ut av munnen på
    komme noen i forkjøpet med å si noe

valør

substantiv hankjønn

Opphav

fra fransk; av latin valere ‘være verdt’

Betydning og bruk

  1. Eksempel
    • frimerket hadde en valør på 25 kroner
  2. Eksempel
    • male landskap i grønne valører
  3. preg av en viss stil;
    Eksempel
    • ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør

lete, leite 3

verb

Opphav

norrønt leita, av líta ‘se, skue’

Betydning og bruk

søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
  • lete etter nøklene;
  • lete etter ordene;
  • vi har lett overalt;
  • maken til jente skal en lete lenge etter;
  • lete opp et godt bærsted;
  • politiet leter etter en savnet person;
  • de lette lenge før de fant rett sted;
  • lete fram gamle fotografier;
  • lete seg fram til riktig husnummer

dette 2

verb

Opphav

norrønt detta

Betydning og bruk

  1. falle;
    ramle
    Eksempel
    • dette på baken;
    • stativet datt over ende;
    • løvet detter fra trærne
  2. komme brått eller planløst
    Eksempel
    • dette borti en butikk;
    • ordene datt ut av henne

Faste uttrykk

  • dette av lasset
    ikke greie å holde følge;
    bli etter
  • dette fra hverandre
    falle fra hverandre;
    gå sund
    • kjøttet datt fra hverandre på gaffelen

postill

substantiv hankjønn

Opphav

fra middelalderlatin , trolig av post illa verba ‘etter disse ordene’

Betydning og bruk

bok med tekster til andakt (2);

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

snuble

verb

Opphav

trolig av snubbe

Betydning og bruk

  1. uventet støte foten mot noe så en mister balansen;
    falle, ramle;
    Eksempel
    • snuble i en stein;
    • gutten snublet og falt
    • brukt som adverb:
      • konklusjonen ligger snublende nær
  2. gå utstøtt;
    vakle
    Eksempel
    • paret snublet seg leende hjemover
    • brukt som adjektiv:
      • en snublende gange
  3. i overført betydning: gjøre noe på en feilaktig, famlende eller tilfeldig måte
    Eksempel
    • her har skolen snublet i regelverket;
    • det politiske partiet snubler seg videre etter valgtapet
  4. snakke med unaturlige avbrudd i uttalen av ord;
    stamme, stotre
    Eksempel
    • bli så ivrig at en snubler i ordene

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller støte på noe ved en tilfeldighet
    • snuble over et billig bord på bruktsalg