Bokmålsordboka
kompensere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å kompensere | kompenserer | kompenserte | har kompensert | kompenser! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| kompensert + substantiv | kompensert + substantiv | den/det kompenserte + substantiv | kompenserte + substantiv | kompenserende |
Opphav
gjennom fransk; fra latin compensare ‘veie opp’Betydning og bruk
Eksempel
- økte utgifter må kompenseres ved høyere priser;
- tapt arbeidsfortjeneste vil bli kompensert
- i fysikk: utjevne (for eksempel feil på måleutstyr)
- motvirke en mangel eller svakhet med å styrke andre funksjoner eller egenskaper
Eksempel
- kompensere for sin indre uro med å være sykelig ryddig