Bokmålsordboka
utjevne, utjamne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å utjamne | utjamner | utjamna | har utjamna | utjamn! |
| utjamnet | har utjamnet | |||
| å utjevne | utjevner | utjevna | har utjevna | utjevn! |
| utjevnet | har utjevnet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| utjamna + substantiv | utjamna + substantiv | den/det utjamna + substantiv | utjamna + substantiv | utjamnende |
| utjamnet + substantiv | utjamnet + substantiv | den/det utjamnede + substantiv | utjamnede + substantiv | |
| den/det utjamnete + substantiv | utjamnete + substantiv | |||
| utjevna + substantiv | utjevna + substantiv | den/det utjevna + substantiv | utjevna + substantiv | utjevnende |
| utjevnet + substantiv | utjevnet + substantiv | den/det utjevnede + substantiv | utjevnede + substantiv | |
| den/det utjevnete + substantiv | utjevnete + substantiv | |||
Betydning og bruk
særlig i overført betydning:;
glatte ut, jevne ut
Eksempel
- utjevne klasseforskjellen