Bokmålsordboka
postill
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en postill | postillen | postiller | postillene |
Opphav
fra middelalderlatin; trolig av post illa verbaBetydning og bruk
Eksempel
- huspostill
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en postill | postillen | postiller | postillene |