Bokmålsordboka
veie, vege
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vege | veger | vog | har vegd | veg! |
| å veie | veier | veide | har veid | vei! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vegd + substantiv | vegd + substantiv | den/det vegde + substantiv | vegde + substantiv | vegende |
| veid + substantiv | veid + substantiv | den/det veide + substantiv | veide + substantiv | veiende |
Opphav
norrønt vegaBetydning og bruk
- fastsette, bestemme vekten
Eksempel
- veie og måle skolebarna;
- veie en pakke, et brev;
- veie seg hver morgen;
- veie opp 5 kg poteter
- i overført betydning:
- veie flere hensyn mot hverandre
- korrigere for systematiske feil og skjevheter
- det er viktig å veie utvalget ved beregning av partibarometre
- ha en viss vekt
Eksempel
- pakka veier 2 kg;
- veie over 70 kg
- i overført betydning:
- hennes mening veier tungt;
- alle fordelene veier opp ulempen
Faste uttrykk
- bli veid og funnet for lettbli vurdert og avvist
- veie ordene sinetenke seg godt om før en sier noe