Bokmålsordboka
vekte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å vekte | vekter | vekta | har vekta | vekt! |
| vektet | har vektet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| vekta + substantiv | vekta + substantiv | den/det vekta + substantiv | vekta + substantiv | vektende |
| vektet + substantiv | vektet + substantiv | den/det vektede + substantiv | vektede + substantiv | |
| den/det vektete + substantiv | vektete + substantiv | |||
Betydning og bruk
Eksempel
- svarene på spørsmålene vektes ulikt;
- hensynene må vektes mot hverandre
- gi vekttall (2)
Eksempel
- stemmene fra sentrale strøk er lavere vektet