Bokmålsordboka
lete, leite 3
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å leite | leiter | leita | har leita | leit! |
| leitet | har leitet | |||
| leitte | har leitt | |||
| lette | har lett | |||
| å lete | leter | let! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| leita + substantiv | leita + substantiv | den/det leita + substantiv | leita + substantiv | leitende |
| leitet + substantiv | leitet + substantiv | den/det leitede + substantiv | leitede + substantiv | |
| den/det leitete + substantiv | leitete + substantiv | |||
| leitt + substantiv | leitt + substantiv | den/det leitte + substantiv | leitte + substantiv | |
| lett + substantiv | lett + substantiv | den/det lette + substantiv | lette + substantiv | |
| letende | ||||
Opphav
norrønt leita, av líta ‘se, skue’Betydning og bruk
søke, prøve å finne;
se etter noe
Eksempel
- lete etter nøklene;
- lete etter ordene;
- vi har lett overalt;
- maken til jente skal en lete lenge etter;
- lete opp et godt bærsted;
- lete fram gamle fotografier;
- lete seg fram til riktig husnummer