Bokmålsordboka
valør
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en valør | valøren | valører | valørene |
Opphav
fra fransk; av latin valere ‘være verdt’Betydning og bruk
Eksempel
- frimerket hadde en valør på 25 kroner
- preg av en viss stil;
Eksempel
- ordene ‘barn’ og ‘avkom’ har ulik valør