Avansert søk

129 treff

Bokmålsordboka 66 oppslagsord

tvinge 2

verb

Opphav

norrønt þvinga

Betydning og bruk

  1. presse, skyve eller bøye med fysisk makt
    Eksempel
    • tvinge inn en kile;
    • han tvang opp døra
  2. få noen til å gjøre noe mot hens vilje eller ønske;
    bruke tvang;
    jamfør tvingende og tvungen
    Eksempel
    • tvinge barna til å spise opp;
    • forholdene tvang landsungdommen til byene;
    • hun tvang seg til å le
  3. få fram et resultat ved å bruke makt eller pressmidler
    Eksempel
    • tvinge fram et svar;
    • de tvang avgjørelsen gjennom;
    • de tvinger folk til å tilstå

Faste uttrykk

  • tvinge noen i kne
    presse noen til å gi seg
    • regjeringen er tvunget i kne
  • tvinge seg fram
    være umulig å hindre
    • reformen vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    legge under seg
    • tvinge under seg et land

tvinge 1

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

samme opprinnelse som norrønt þvengr ‘skoreim’; beslektet med tvinge (2

Betydning og bruk

redskap (med skruinnretning) til å klemme sammen eller holde fast arbeidsstykker med

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Betydning og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) noen til noe;
    det å få noen til å gjøre noe de ikke vil (med makt, trusler eller lignende);
    Eksempel
    • bruke tvang mot noen;
    • vold og tvang
  2. Eksempel
    • handle under tvang;
    • dette er helt frivilling og ingen tvang;
    • kjenne arbeidet som en tvang

tvangsmiddel

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. (lovlig) tiltak (1) en gjør ovenfor alvolig psykisk syke personer slik at de ikke skal skade seg selv eller andre
    Eksempel
    • tvangsmidler som tvungen medisinering
  2. middel til å tvinge noen med
    Eksempel
    • politiets tvangsmidler

tvangsgifte 2

verb

Betydning og bruk

tvinge noen til å inngå ekteskap
Eksempel
  • hun var redd foreldrene skulle tvangsgifte henne;
  • jentene blir tvangsgiftet
  • brukt som adjektiv:
    • tallet på tvangsgiftede kvinner faller

tvangsfôre, tvangsfore

verb

Betydning og bruk

  1. tvinge næring i dyr eller mennesker
  2. i overført betydning: utsette noen for (store mengder) informasjon, inntrykk og lignende mot deres vilje
    Eksempel
    • vi blir tvangsfôret med krig og kriser i mediene;
    • han tvangsfôrer publikum med budskapet sitt

trumfe

verb

Opphav

av trumf

Betydning og bruk

  1. i kortspill: stikke (2, 9) med et trumfkort (1);
    bruke trumf (1)
  2. i overført betydning: presse (2, 3), tvinge (2
    Eksempel
    • trumfe sitt synspunkt gjennom;
    • trumfe seg fram;
    • sterke krefter trumfer seg til et nybygg
  3. i overført betydning: overgå (1)
    Eksempel
    • trafikksikkerhet må trumfe alt

true

verb

Opphav

norrønt þrúga; beslektet med trykke (1

Betydning og bruk

  1. tvinge eller presse ved hjelp av skremsler;
    komme med trusler;
    Eksempel
    • true noen med kniv;
    • true til seg penger;
    • han ble truet til å trekke saken;
    • true med streik;
    • han truer med å ringe politiet;
    • hun ble lokket og truet
  2. være en trussel for;
    virke farlig (for);
    Eksempel
    • et lavtrykk truer det gode været;
    • taket truer med å dette ned;
    • flere hus var truet av brannen
  3. overtale, presse, nøde
    Eksempel
    • hun truet i seg litt mat;
    • true ungene i seng

Faste uttrykk

  • true på livet
    komme med trusler om å drepe
    • han truet henne på livet;
    • de følte seg truet på livet

voldta

verb

Betydning og bruk

  1. tvinge til seksuell omgang ved bruk av vold eller trusler;
    ha seksuell omgang med noen som ikke er i stand til å motsette seg handlingen
    Eksempel
    • han voldtok flere kvinner;
    • han ble voldtatt som ung
  2. i overført betydning: undertrykke brutalt
    Eksempel
    • nazistene voldtok Europa

drive 3

verb

Opphav

norrønt drífa

Betydning og bruk

  1. hamre eller trykke på plass;
    Eksempel
    • drive inn en spiker;
    • drive ned en påle;
    • bonden drev spaden ned i jorda;
    • maskinen driver boret inn i fjellveggen
  2. føres av sted av vind, strøm eller lignende;
    flyte, reke
    Eksempel
    • drive til havs;
    • skodda driver;
    • mesteparten av yngelen driver inn i Barentshavet;
    • de drev av gårde på et isflak som løsnet
    • brukt som adjektiv
      • drivende miner i havet etter første verdenskrig
  3. holde i gang en virksomhet eller lignende;
    være leder for;
    jamfør drift (1)
    Eksempel
    • drive en kafé;
    • drive butikk;
    • de drev et hundepensjonat sammen
  4. gjøre jevnlig;
    holde på med;
    utføre
    Eksempel
    • alle de ansatte skal drive kontinuerlig evaluering av arbeidet;
    • drive laksefiske;
    • faren drev som bilforhandler store deler av livet
  5. få til å flytte seg bort;
    Eksempel
    • drive båten ut av kurs;
    • bli drevet på flukt;
    • han ble drevet fra sitt eget hjem
  6. være drivkraft for;
    få til å skje
    Eksempel
    • energien som driver maskinen;
    • museet ble drevet fram av lokale ildsjeler;
    • det er slike øyeblikk som driver meg videre
  7. presse til sterk yting;
    bringe til et visst stadium;
    Eksempel
    • drive dem til å tilstå;
    • bli drevet til vanvidd;
    • drive elevene hardt;
    • drive spøken for vidt
  8. gå rundt uten et bestemt mål eller ærend;
    gå makelig, slentre;
    Eksempel
    • drive omkring i gatene
  9. brukt for å uttrykke at en handling foregår akkurat nå, eller at den varer eller har vart over et lengre tidsrom;
    Eksempel
    • barna driver og erter hverandre hele tiden;
    • det alle driver og snakker om for tiden;
    • forfatteren driver og skriver på en ny bok;
    • de hadde drevet og pusset opp kjøkkenet i hele sommer

Faste uttrykk

  • drive dank
    være uten arbeid eller sysselsetting;
    late seg;
    dovne seg
    • ungdommer som driver dank;
    • vi har ikke tid til å drive dank hjemme
  • drive det langt
    nå langt innenfor et felt eller i et yrke
    • drive det langt i politikken;
    • de drev det langt innen idrett
  • drive det til
    arbeide seg fram;
    oppnå, bli
    • hun drev det til å bli ingeniør;
    • de har ikke drevet det til noe særlig i livet
  • drive fram
    dyrke i kunstig klima
    • drive fram grønnsaker
  • drive med
    1. beskjeftige seg eller arbeide med
      • drive med jordbruk;
      • drive med økonomisk konsultasjon
    2. gjøre jevnlig eller ha som hobby eller fritidsaktivitet
      • hun driver med sport;
      • før drev han mye med lyrikk;
      • de driver med forsøk på dyr
    3. holde på med;
      gjøre;
      drive på med
      • drive med fantestreker
  • drive på
    fortsette med det en holder på med;
    arbeide hardt
    • han fortsatte å drive på;
    • mange gav seg, men hun drev på videre
  • drive på med
    holde på med;
    gjøre;
    drive med (3)
    • det han driver på med til vanlig;
    • jeg har drevet på med matlaging de siste timene
  • drive seg
    1. presse seg selv til å gjennomføre;
      arbeide hardt
      • de driver seg selv til døde;
      • jeg drev meg selv stadig videre
    2. flytte seg framover ved å sparke, presse eller dytte fra bakken eller annet underlag
      • de drev seg fram over isen
  • drive til
    slå til
    • jeg drev til henne i hodet
  • drivende hunder
    hunderaser som er spesielt godt egnet til å spore opp og jage vilt (1);
    hunder som jakter på vilt ved å forfølge det

Nynorskordboka 63 oppslagsord

tvinge 2

tvinga

verb

Opphav

norrønt þvinga

Tyding og bruk

  1. presse, skuve eller bøye med fysisk makt
    Døme
    • tvinge inn ein kile;
    • ho tvinga saman greinene;
    • tvinge seg gjennom sperringa
  2. få nokon til å gjere noko mot hens vilje eller ynske;
    bruke tvang (1);
    presse;
    jamfør tvingande og tvungen
    Døme
    • boka tvingar ein til å tenkje etter;
    • ho tvingar maten i seg;
    • han tvinga fram ein smil
  3. få fram eit resultat ved å nytte makt eller pressmiddel
    Døme
    • tvinge gjennom eit vedtak;
    • tvinge nokon til å tilstå;
    • bli tvinga til å gå av;
    • tvinge fram ei godkjenning;
    • dei har tvinga til seg store føremoner

Faste uttrykk

  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • tvinge seg fram
    vere umogleg å hindre
    • reforma vil tvinge seg fram
  • tvinge under seg
    ta makt over;
    leggje under seg
    • tvinge under seg eit land

tvinge 1

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tvinge (2

Tyding og bruk

reiskap (med skruinnretning) til å halde fast eller presse saman arbeidsstykke eller liknande med

tvangsgifte 2

tvangsgifta

verb

Tyding og bruk

tvinge nokon til å inngå ekteskap
Døme
  • ho var redd foreldra skulle tvangsgifte ho
  • brukt som adjektiv:
    • talet på tvangsgifte jenter er fallande

tvangsmiddel

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. (lovleg) tiltak (1) ein gjer ovenfor alvorleg psykisk sjuke personar slik at dei ikkje skal skade seg sjølv eller andre
    Døme
    • tvangsmiddel som tvungen medisinering
  2. middel til å tvinge nokon med
    Døme
    • dei ulike tvangsmidla politiet har

tvangsfôre, tvangsfore

tvangsfôra, tvangsfora

verb

Tyding og bruk

  1. tvinge føde i dyr eller menneske
    Døme
    • regjeringa tvangsfôrar dei sveltestreikande
  2. i overført tyding: utsetje nokon for informasjon, inntrykk og liknande mot deira vilje
    Døme
    • vi blir tvangsfôra med kriser i nyheitene;
    • han tvangsfôrar oss med fotballprat i lunsjen

tvang

substantiv hankjønn

Opphav

av tvinge (2

Tyding og bruk

  1. det å tvinge (2, 2) nokon til å gjere noko;
    det å få nokon til å gjere noko dei ikkje vil (med makt, trusler eller liknande);
    Døme
    • bruke tvang mot nokon;
    • vald og tvang
  2. Døme
    • kjenne arbeidet som ein tvang;
    • det er frivillig og ingen tvang

trenge 1

trenga

verb

Opphav

frå dansk; jamfør norrønt þryngva eller þryngja ‘gjere trong, klemme, tvinge’

Tyding og bruk

ha bruk for;
ikkje kunne vere forutan;
jamfør trengande og trengd
Døme
  • ho treng mat;
  • dei trong hjelp;
  • du treng ikkje gjere meir no;
  • eg har ikkje trunge briller før no

Faste uttrykk

  • trenge om
    ha bruk for
  • trenge til
    ha bruk for hjelp (av nokon)

trumfe

trumfa

verb

Opphav

av trumf

Tyding og bruk

  1. i kortspel: stikke (2, 9) med eit trumfkort (1);
    spele trumf (1)
  2. i overført tyding: presse (2, 3), tvinge (2
    Døme
    • trumfe gjennom framlegget trass i sterk motstand;
    • trumfe seg fram;
    • dei trumfar seg til å bli med
  3. i overført tyding; overgå (1)
    Døme
    • kunnskap trumfar alt

truge 3, true

truga, trua

verb

Opphav

norrønt þrúga

Tyding og bruk

  1. tvinge eller presse med hjelp av skremsler;
    kome med trugsmål;
    jamfør trugande (1)
    Døme
    • truge nokon med kniv;
    • truge til seg pengar;
    • han vart truga til å la saka liggje;
    • truge med streik;
    • han trugar med å politimelde henne;
    • han både lokka og truga
  2. vere ein trugsel for;
    verke farleg (for);
    jamfør trugande (2)
    Døme
    • fienden trugar landet;
    • det trugar med regn;
    • huset trugar med å rase saman;
    • fleire hus var truga av brannen;
    • stoda hans er truga;
    • sigeren var aldri truga
  3. overtale, presse, nøyde
    Døme
    • ho truga i seg maten;
    • dei laut trugast til bords

Faste uttrykk

  • truge på livet
    kome med trugsler om å drepe
    • han truga henne på livet;
    • dei kjende seg truga på livet

valdta, valdtake

valdtaka

verb
kløyvd infinitiv: valdtaka

Tyding og bruk

  1. tvinge til seksuell omgang ved bruk av vald eller trugslar;
    ha seksuell omgang med nokon som ikkje er i stand til å motsetje seg handlinga
    Døme
    • ho vart valdteken av ein tidlegare kjærast;
    • soldatane plyndra og valdtok
  2. i overført tyding: undertrykkje brutalt
    Døme
    • nazistane valdtok Europa