Bokmålsordboka
tvangsgifte 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å tvangsgifte | tvangsgifter | tvangsgifta | har tvangsgifta | tvangsgift! |
| tvangsgiftet | har tvangsgiftet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| tvangsgifta + substantiv | tvangsgifta + substantiv | den/det tvangsgifta + substantiv | tvangsgifta + substantiv | tvangsgiftende |
| tvangsgiftet + substantiv | tvangsgiftet + substantiv | den/det tvangsgiftede + substantiv | tvangsgiftede + substantiv | |
| den/det tvangsgiftete + substantiv | tvangsgiftete + substantiv | |||
Betydning og bruk
tvinge noen til å inngå ekteskap
Eksempel
- hun var redd foreldrene skulle tvangsgifte henne;
- jentene blir tvangsgiftet
- brukt som adjektiv:
- tallet på tvangsgiftede kvinner faller