Bokmålsordboka
trumfe
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å trumfe | trumfer | trumfa | har trumfa | trumf! |
| trumfet | har trumfet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| trumfa + substantiv | trumfa + substantiv | den/det trumfa + substantiv | trumfa + substantiv | trumfende |
| trumfet + substantiv | trumfet + substantiv | den/det trumfede + substantiv | trumfede + substantiv | |
| den/det trumfete + substantiv | trumfete + substantiv | |||
Betydning og bruk
spille ut en trumf (1, 2)
Eksempel
- trumfe sitt synspunkt igjennom – tvinge igjennom sitt synspunkt tross fornuftige motforestillinger