Gå til hovedinnhold
Tilgjengelighet
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Enkelt søk
Om avansert søk
147 treff

Bokmålsordboka 79 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Betydning og bruk

  1. som hender ved et tilfelle (2);
    som ikke skjer fast eller regelbundet
    Eksempel
    • få seg tilfeldige jobber;
    • en tilfeldig forbipasserende
  2. som foregår uten systematikk;
    planløs, vilkårlig
    Eksempel
    • i tilfeldig rekkefølge;
    • undersøkelsen er gjort i et tilfeldig utvalg av befolkningen
Artikkelside

slenge seg med

Betydning og bruk

tilfeldig bli med (andre);
Se: slenge
Artikkelside

på hogg og belegg

Betydning og bruk

Se: hogg
  1. så vidt
  2. uten plan;
    tilfeldig
    Eksempel
    • det gikk på hogg og belegg
Artikkelside

gå sin skjeve gang

Betydning og bruk

utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig;
Se: skjev
Artikkelside

støte på

Betydning og bruk

tilfeldig treffe på;
Se: støte
Artikkelside

snappe opp

Betydning og bruk

høre tilfeldig;
Se: snappe
Artikkelside

på slump

Betydning og bruk

på en tilfeldig måte;
Se: slump
Eksempel
  • lage mat på slump
Artikkelside

sleive bort i/borti noe

Betydning og bruk

også: tilfeldig komme borti;
Se: sleive
Artikkelside

på måfå

Betydning og bruk

planløst og tilfeldig;
Se: måfå
Eksempel
  • gå og lete på måfå
Artikkelside

i fleng

Betydning og bruk

Se: fleng
  1. i massevis
    Eksempel
    • nevne eksempler i fleng
  2. i tilfeldig rekkefølge;
    på slump
    Eksempel
    • nevne navn i fleng
Artikkelside

Nynorskordboka 68 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Tyding og bruk

  1. som hender ved eit tilfelle (2);
    som ikkje er fast eller regelbunden
    Døme
    • få seg eit tilfeldig arbeid;
    • ein tilfeldig forbipasserande ringde politiet
  2. som går føre seg på måfå;
    planlaus, vilkårleg
    Døme
    • eit tilfeldig valt døme;
    • eit tilfeldig utval personar
Artikkelside

spaltefyll

substantiv inkjekjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

tilfeldig stoff (3) som skal fylle opp ei spalte (1, 2) i avis eller blad
Artikkelside

tilfeldigheit

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. noko som inntreffer tilfeldig (1), utan å vere planlagt eller regelbunde;
    Døme
    • eg traff dei ved ei tilfeldigheit;
    • bli ramma av ein serie tilfeldigheiter
  2. det at noko hender tilfeldig
    Døme
    • det var berre tilfeldigheiter som gjorde at det ikkje gjekk gale
Artikkelside

treffe

treffa

verb

Opphav

tysk treffen; same opphav som drepe

Tyding og bruk

  1. kome i samband med;
    Døme
    • treffe kvarandre i utlandet;
    • ho trefte dei ikkje heime;
    • ho er vanskeleg å treffe i kontortida;
    • han trefte på mykje rart under oppryddinga
  2. nå, finne målet;
    Døme
    • treffe midt i blinken;
    • snøballen trefte glasruta;
    • soldaten var treft
  3. hende tilfeldig eller uventa;
    bere til;
    Døme
    • det trefte seg slik at dei fekk reise i lag
Artikkelside

tolv

determinativ kvantor

Opphav

norrønt tolf

Tyding og bruk

grunntalet 12
Døme
  • få tolv rette (i tipping)

Faste uttrykk

  • gå på halv tolv
    vere tilfeldig, mangle styring, gå på skeive
  • klokka er fem på tolv
    tida er snart ute, katastrofen kjem snart
Artikkelside

støyte

støyta

verb

Opphav

norrønt steyta; samanheng med stutt

Tyding og bruk

  1. Døme
    • støyte spydet i noko(n);
    • støyte stokken i golvet
    • knuse med støytar
      • støyte hol på isen med ei jernstong;
      • støyte sund noko i ein mortar
  2. Døme
    • støyte kule;
    • støyte båten frå land;
    • støyte alle frå seg;
    • støyte nokon utfor eit stup
  3. råke ei hindring;
    renne mot noko;
    Døme
    • båten støytte hardt mellom bårene
  4. blåse kort og kraftig
    Døme
    • støyte i eit horn;
    • støyte i nasen
  5. Døme
    • eg meinte ikkje å støyte deg;
    • bli, kjenne seg støytt over noko
    • i presens partisipp: som skaper motvilje
      • verke støytande
  6. i faste uttrykk

Faste uttrykk

  • støyte bort
    vise (nokon) bort
  • støyte mot
    råke eit problem
    • støyte mot ein mur av uvilje
  • støyte på
    tilfeldig treffe på
    • eg støytte på naboen på butikken i dag
  • støyte saman
    bli sterkt usamde
    • dei støytte saman over budsjettet
  • støyte til
    kome i tillegg
    • komplikasjonar støytte til under vegs
  • støyte ut
    vise bort;
    stengje ute
Artikkelside

snuble

snubla

verb

Opphav

truleg av snubbe

Tyding og bruk

  1. uventa støyte foten mot noko så ein mistar jamvekta;
    Døme
    • han snubla og fall;
    • snuble i ein stein
    • i presens partisipp:
      • snublande nær – like for handa
  2. Døme
    • ho var så ivrig at ho snubla i orda

Faste uttrykk

  • snuble over
    finne eller kome over noko ganske tilfeldig
    • eg snubla over viktig informasjon på nett
Artikkelside

slumpe

slumpa

verb

Opphav

frå tysk eller lågtysk

Tyding og bruk

  1. gjere noko på slump
    Døme
    • slumpe i veg;
    • slumpe på vekta
  2. skje ved eit tilfelle;
    Døme
    • det kan vel slumpe at vi møtest

Faste uttrykk

  • slumpe til
    hende tilfeldig
    • ein tidlegare kjærast ho slumpa til å møte att
Artikkelside

slump

substantiv hankjønn

Opphav

av slumpe

Tyding og bruk

  1. tilfeldig hending;
    (overraskande eller heldig) tilfelle (2)
    Døme
    • det var reine slumpen at eg fann det att
  2. mengd av uviss storleik;
    Døme
    • tene ein slump pengar;
    • det trengst ein god slump flaks
  3. det som er att av noko;
    Døme
    • kjøpe slumpen;
    • drikke slumpane

Faste uttrykk

  • på slump
    på ein tilfeldig måte;
    på måfå
    • lage mat på slump
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med, innverknad frå lågtysk slengen; eigenleg av slenge (1

Tyding og bruk

  • hive, kaste (på ein vørdlaus eller svivørdeleg måte)
    • slenge jakka frå seg;
    • slenge seg ned i ein stol;
    • guten slengde seg om halsen på mor si;
    • slenge seg over gjerdet
  • sende (på slump)
    • slenge eit skot etter noko(n);
    • slenge sneiord etter nokon;
    • slenge med armane

Faste uttrykk

  • slenge drit til
    seie noko nedsetjande til (nokon)
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside
Side 1 av 8