Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
149 treff

Bokmålsordboka 78 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Betydning og bruk

  1. som hender ved et tilfelle (2);
    som ikke skjer fast eller regelbundet
    Eksempel
    • få seg tilfeldige jobber;
    • en tilfeldig forbipasserende
  2. som foregår uten systematikk;
    planløs, vilkårlig
    Eksempel
    • i tilfeldig rekkefølge;
    • undersøkelsen er gjort i et tilfeldig utvalg av befolkningen
Artikkelside

skjev, skeiv

adjektiv

Opphav

norrønt skeifr

Betydning og bruk

  1. som heller til en side;
    ikke rett;
    skakk, skrå
    Eksempel
    • ha skjev rygg;
    • en skjev nese;
    • skjeve hæler;
    • et skjevt smil;
    • det skjeve tårnet i Pisa
    • brukt som adverb:
      • flire skjevt
  2. Eksempel
    • en skjev framstilling av saken
  3. som bryter med tradisjonelle normer for seksualitet, kjønn og kjønnsidentitet
    Eksempel
    • en møteplass for skeiv ungdom;
    • skeive organisasjoner og miljøer
    • brukt som substantiv:
      • skeive opplever fortsatt trakassering

Faste uttrykk

  • gå sin skjeve gang
    utvikle seg eller forløpe tilfeldig og ofte uheldig
  • komme skjevt ut
    komme galt av sted
  • på skjeve
    • på skrå;
      på skakke
      • stolpene står på skjeve
    • på en uheldig og uønsket måte
      • alt går på skjeve
  • se skjevt til
    se på med uvilje eller mistro
  • skjev vinkel
    vinkel som ikke er 90°
Artikkelside

bestemt

adjektiv

Uttale

bestemˊt

Opphav

av bestemme

Betydning og bruk

  1. som ikke er tilfeldig;
    Eksempel
    • ved bestemte anledninger;
    • han kom i en bestemt hensikt;
    • spise til bestemte tider
  2. uten innslag av tvil;
    Eksempel
    • ha bestemte meninger;
    • gå med bestemte skritt;
    • stemmen var klar og bestemt
  3. i språkvitenskap om adjektiv og substantiv: som merker eller er merket som kjent
    Eksempel
    • ‘jenta’ er bestemt form av ‘jente’;
    • ‘den’ og ‘de’ er bestemte artikler

Faste uttrykk

  • på det mest bestemte
    på det sterkeste
Artikkelside

stokastisk

adjektiv

Opphav

fra gresk ‘som er egnet til å treffe det riktige’

Betydning og bruk

tilfeldig, men mulig å beregne statistisk
Eksempel
  • en stokastisk analyse
Artikkelside

strøbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Opphav

av strø (2

Betydning og bruk

tilfeldig, løsrevet bemerkning
Eksempel
  • notere noen strøbemerkninger i margen
Artikkelside

slenge seg med

Betydning og bruk

tilfeldig bli med andre;
Se: slenge
Eksempel
  • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

sleive bort i/borti noe

Betydning og bruk

tilfeldig komme borti noe;
Se: sleive
Eksempel
  • han sleivet bort i ballen;
  • hun sleiver borti en annen bil
Artikkelside

slenger

substantiv hankjønn

Betydning og bruk

  1. individ eller gjenstand som opptrer enslig og tilfeldig
    Eksempel
    • det er lite fisk her i elva, men det går da en og annen slenger
  2. personstemme på en kandidat overført fra en annen valgliste
    Eksempel
    • politikeren fikk mange kumuleringer og slengere i valget
  3. person som går og slenger;
Artikkelside

slenge 2

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje påvirket av lavtysk slengen, opprinnelig av slenge (1

Betydning og bruk

  1. hive på en kraftfull eller uvøren måte;
    Eksempel
    • hun slengte fra seg sekken i gangen;
    • de går og slenger med armene;
    • han slenger seg ned i en stol;
    • vi slengte oss over gjerdet;
    • de slengte seg om halsen på hverandre;
    • han slengte seg fra gren til gren
  2. sende (på slump)
    Eksempel
    • slenge i vei et skudd

Faste uttrykk

  • slenge dritt
    snakke fornærmende eller nedsettende
    • de satt og slengte dritt med hverandre;
    • vi slengte dritt til hverandre;
    • slenge dritt om sjefen
  • slenge seg med
    tilfeldig bli med andre
    • vil du slenge deg med på kino i kveld?
Artikkelside

slengbemerkning

substantiv hankjønn eller hunkjønn

Betydning og bruk

tilfeldig bemerkning;
sleivete utsagn
Eksempel
  • han kom med en slengbemerkning om utseende hennes som hun aldri glemte
Artikkelside

Nynorskordboka 71 oppslagsord

tilfeldig

adjektiv

Opphav

etter tysk zufällig; jamfør tilfelle

Tyding og bruk

  1. som hender ved eit tilfelle (2);
    som ikkje er fast eller regelbunden
    Døme
    • få seg eit tilfeldig arbeid;
    • ein tilfeldig forbipasserande ringde politiet
  2. som går føre seg på måfå;
    planlaus, vilkårleg
    Døme
    • eit tilfeldig valt døme;
    • eit tilfeldig utval personar
Artikkelside

måfå

substantiv ubøyeleg

Opphav

av må, presens av måtte, og få (2

Faste uttrykk

Artikkelside

stokastisk

adjektiv

Opphav

frå gresk ‘som er eigna til å treffe det rette’

Tyding og bruk

tilfeldig, men mogleg å kalkulere statistisk
Døme
  • ein stokastisk analyse
Artikkelside

halv 1

adjektiv

Opphav

norrønt halfr

Tyding og bruk

  1. som utgjer den eine av to (meir eller mindre like store) delar
    Døme
    • dei delte og fekk eit halvt eple kvar;
    • ein halv liter;
    • to og ein halv
    • brukt som substantiv
      • ikkje det halve;
      • det halve hadde vore meir enn nok;
      • ein halv må vere lov
  2. om mengde, fart eller anna måleining, som er fylt eller blir brukt ca. halvparten av maksimal kapasitet;
    halvfull, halvfylt
    Døme
    • ei halv flaske;
    • ta ein halv øl;
    • båten gjekk med halv fart
  3. om klokkeslett: 30 minutt før heil time
    Døme
    • klokka er halv ni, altså 08.30 eller 20.30
  4. som utgjer opp til halvdelen av noko;
    delvis (2), nesten
    Døme
    • oppleve det som ein halv fridag;
    • ein halv siger
  5. brukt som adverb: delvis, nesten, i ein viss mon
    Døme
    • han sa det halvt i spøk;
    • dei sat halvt smilande;
    • ho stirra halvt forbi han
  6. om gjerning, karakter, lovnad, sanning, svar og liknande: ikkje heil, ufullkomen, ufullstendig
    Døme
    • ein halv lovnad;
    • eit halvt svar;
    • ta halve standpunkt

Faste uttrykk

  • ei halv ei
    ei halvflaske brennevin
    • ha ei halv ei på innerlomma
  • ein halv gong
    femti prosent (meir);
    ofte brukt i samanlikningar om mengde, storleik eller liknande
    • utgiftene vart ein halv gong større;
    • dreie mutteren ein halv gong til;
    • den norske kystlinja går to og ein halv gong rundt jorda
  • flagge på halv stong
    la flagg henge om lag halvvegss ned på flaggstong for å vise sorg ved dødsfall og gravferd
  • halvt om halvt
    (etter tysk halb und halb) bortimot, så å seie
    • vere halvt om halvt trulova
  • med eit halvt auge
    med ein gong, med å sjå berre lausleg
    • at den er øydelagd, kan eg sjå med eit halvt auge
  • med eit halvt øyre
    utan å høyre godt etter
    • læraren lytta med eit halvt øyre
  • på halv tolv
    ikkje heilt rett, skeivt, tilfeldig, utan styring;
    på skeive
    • med hatten på halv tolv;
    • det har gått litt på halv tolv i det siste
Artikkelside

strømerknad, strøymerknad

substantiv hankjønn

Opphav

av strø (2

Tyding og bruk

tilfeldig, lausriven merknad
Døme
  • notere nokre strømerknader i margen
Artikkelside

slengje seg med

Tyding og bruk

tilfeldig følgje med andre;
Døme
  • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside

sleive bort i/borti noko

Tyding og bruk

tilfeldig kome borti noko;
Sjå: sleive
Døme
  • han mista styringa og sleiva bort i ein annan bil;
  • spelaren sleivar borti ballen
Artikkelside

slengmerknad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tilfeldig merknad;
sleivete utsegn
Døme
  • slagsmålet starta etter ein slengmerknad utanfor puben
Artikkelside

slengje, slenge 2

slengja, slenga

verb

Opphav

norrønt sløngva, kanskje med innverknad frå lågtysk slengen; opphavleg av slenge (1

Tyding og bruk

  1. hive på ein kraftfull eller uvyrden måte;
    Døme
    • han slengde jakka frå seg;
    • dei går og slengjer med armane;
    • ho slengjer seg ned i nærmaste stol;
    • keeperen slengde seg etter ballen;
    • guten slengde seg om halsen til mora;
    • han slengde seg frå grein til grein
  2. sende (på slump)
    Døme
    • slengje i veg eit skot

Faste uttrykk

  • slengje drit
    snakke fornærmande eller nedsetjande
    • dei sit berre og slengjer drit;
    • dei slengde drit til læraren;
    • ingen skal få slengje drit om far min!
  • slengje seg med
    tilfeldig følgje med andre
    • kan eg slengje meg med på turen?
Artikkelside

slengjeskot, slengeskot, slengeskott, slengjeskott

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skot som ein sender i veg tilfeldig og på måfå
Artikkelside