Bokmålsordboka
tilfeldig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| tilfeldig | tilfeldig | tilfeldige | tilfeldige |
Opphav
etter tysk zufällig; jamfør tilfelleBetydning og bruk
- som hender ved et tilfelle (2);som ikke skjer fast eller regelbundet
Eksempel
- få seg tilfeldige jobber;
- en tilfeldig forbipasserende
- som foregår uten systematikk;planløs, vilkårlig
Eksempel
- i tilfeldig rekkefølge;
- undersøkelsen er gjort i et tilfeldig utvalg av befolkningen