Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
182 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (3

Betydning og bruk

  1. kort tidsrom;
    øyeblikk
    Eksempel
    • i denne stund;
    • i samme stund;
    • den store stunden er kommet;
    • holde ut til siste stund;
    • være preget av stundens alvor;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha en hyggelig stund sammen;
    • ha en ledig stund;
    • jeg kommer om en liten stund
  2. tid, anledning
    Eksempel
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives
Artikkelside

stunde

verb

Opphav

norrønt stunda

Betydning og bruk

  1. lengte, hige
    Eksempel
    • stunde hjem;
    • stunde etter noe
  2. nærme seg en viss tid;
    lakke, li
    Eksempel
    • det stundet mot vår;
    • det stunder til jul
Artikkelside

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front
Artikkelside

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. la få (som gave);
    Eksempel
    • være velsignet med rike naturressurser;
    • forrige uke velsignet oss med regn og storm
  4. brukt som adjektiv: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • brukt som adverb:
      • være velsignet fri for nykker
Artikkelside

med tid og stunder

Betydning og bruk

med tiden;
etter hvert;
før eller senere;
Se: stund, tid
Eksempel
  • huset må med tid og stunder rives
Artikkelside

stundom

adverb

Opphav

opprinnelig dativ flertall av stund

Betydning og bruk

noen ganger;
av og til;
nå og da
Eksempel
  • stundom ble det nesten kjedelig
Artikkelside

om noen få/et par strakser

Betydning og bruk

om en liten stund;
ganske snart;
Se: straks
Artikkelside

straks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av straks (3

Betydning og bruk

ørliten stund

Faste uttrykk

  • om noen få/et par strakser
    om en liten stund;
    ganske snart
Artikkelside

snarest

adverb

Opphav

superlativ av snart

Betydning og bruk

med en gang, så fort som mulig
Eksempel
  • de måtte videre snarest;
  • vi må snarest legge fram saken;
  • snarest mulig

Faste uttrykk

  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

som snarest

Betydning og bruk

en kort stund;
i forbifarten;
kjapt;
Eksempel
  • stikke innom naboen som snarest
Artikkelside

Nynorskordboka 109 oppslagsord

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. stutt tidsrom;
    augeblink
    Døme
    • i denne stunda;
    • i same stunda;
    • den store stunda er komen;
    • kome om ei lita stund;
    • vente ei god stund;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha ei ledig stund;
    • ha ei hyggjeleg stund saman
  2. tid, høve
    Døme
    • ikkje ha stunder til noko

Faste uttrykk

  • kvar stund
    kva tid som helst
    • snø kjem kvar stund
  • leve i stunda
    leve utan tanke på framtida
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast
Artikkelside

stunde

stunda

verb

Opphav

norrønt stunda

Tyding og bruk

  1. hike, lengte, trå etter
    Døme
    • stunde heim;
    • stunde etter noko
  2. nærme seg ei viss tid;
    lakke, lide
    Døme
    • det stundar mot vår;
    • det stundar til jul
Artikkelside

stynje

stynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste, sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stunde i varmen;
  • stynje av smerte
Artikkelside

mund

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt mund

Tyding og bruk

Artikkelside

vemodsfull

adjektiv

Tyding og bruk

prega av vemod;
Døme
  • ei vemodsfull stund
Artikkelside

vemodig

adjektiv

Opphav

etter lågtysk

Tyding og bruk

prega av vemod;
Døme
  • det er vemodig å skiljast;
  • vemodig å tenkje på
  • brukt som adverb:
    • ei vemodig vakker stund
Artikkelside

velsigne

velsigna

verb

Tyding og bruk

  1. ynskje signing over
    Døme
    • pinsevenene døyper ikkje, men velsignar barna
  2. Døme
    • eg kan ikkje nok få velsigne deg for hjelpa;
    • ho bad og velsigna
  3. la få (som gave);
    Døme
    • turen var velsigna med godt vêr;
    • så langt har året velsigna oss med mange gode nyheiter
  4. brukt som adjektiv: herleg (1), velgjerande (2)
    Døme
    • ei velsigna stund;
    • eit velsigna vêr
    • brukt som adverb:
      • vere velsigna fri for nykker
Artikkelside

gnure

gnura

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnure av seg huda;
    • gnure sund kornet;
    • ho gnura andletet ned i puta
  2. Døme
    • spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
  3. Døme
    • han sit heime og gnurar
Artikkelside

herde 2

herda

verb

Opphav

norrønt herða; av hard

Tyding og bruk

  1. gjere hard eller hardare
    Døme
    • herde stål
  2. gjere hardfør eller motstandsfør
    Døme
    • herde kroppen;
    • herde seg i motgang
  3. våge seg til, få seg til, halde ut;
    gidde, tole
    Døme
    • eg herder ikkje å ta i det;
    • eg herder meg ikkje ut i slikt vêr

Faste uttrykk

  • herde på
    drive på, henge i
    • la oss herde på ei stund til
Artikkelside

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  5. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt
Artikkelside