Avansert søk

181 treff

Bokmålsordboka 73 oppslagsord

stund

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

norrønt stund; sammenheng med stå (3

Betydning og bruk

  1. kort tidsrom;
    øyeblikk
    Eksempel
    • i denne stund;
    • i samme stund;
    • den store stunden er kommet;
    • holde ut til siste stund;
    • være preget av stundens alvor;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha en hyggelig stund sammen;
    • ha en ledig stund;
    • jeg kommer om en liten stund
  2. tid, anledning
    Eksempel
    • ikke ha stunder til noe

Faste uttrykk

  • med tid og stunder
    med tiden;
    etter hvert;
    før eller senere
    • huset må med tid og stunder rives

stunde

verb

Opphav

norrønt stunda

Betydning og bruk

  1. lengte, hige
    Eksempel
    • stunde hjem;
    • stunde etter noe
  2. nærme seg en viss tid;
    lakke, li
    Eksempel
    • det stundet mot vår;
    • det stunder til jul

velsigne

verb

Betydning og bruk

  1. ønske velsignelse over
    Eksempel
    • paven velsigner folket på Petersplassen første påskedag
    • rituelt:
      • Herren velsigne deg og bevare deg!fra 4. Mos 6,24
  2. Eksempel
    • jeg kan ikke nok få velsignet deg for hjelpen;
    • bøndene velsigner regnet
  3. som adjektiv i perfektum partisipp: herlig, vidunderlig
    Eksempel
    • ha en velsignet stund;
    • et velsignet vær
    • som adverb:
      • være velsignet fri for nykker

med tid og stunder

Betydning og bruk

med tiden;
etter hvert;
før eller senere;
Se: stund, tid
Eksempel
  • huset må med tid og stunder rives

stundom

adverb

Opphav

opprinnelig dativ flertall av stund

Betydning og bruk

noen ganger;
av og til;
nå og da
Eksempel
  • stundom ble det nesten kjedelig

om noen få/et par strakser

Betydning og bruk

om en liten stund;
ganske snart;
Se: straks

straks 1

substantiv hankjønn

Opphav

av straks (3

Betydning og bruk

ørliten stund

Faste uttrykk

  • om noen få/et par strakser
    om en liten stund;
    ganske snart

snarest

adverb

Opphav

superlativ av snart

Betydning og bruk

med en gang, så fort som mulig
Eksempel
  • de måtte videre snarest;
  • vi må snarest legge fram saken;
  • snarest mulig

Faste uttrykk

  • som snarest
    en kort stund;
    i forbifarten;
    kjapt
    • stikke innom naboen som snarest

som snarest

Betydning og bruk

en kort stund;
i forbifarten;
kjapt;
Eksempel
  • stikke innom naboen som snarest

la høre fra seg

Betydning og bruk

si ifra, gi beskjed;
Se: høre, la
Eksempel
  • de har ikke latt høre fra seg på en stund

Nynorskordboka 108 oppslagsord

stund

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt stund; samanheng med stå (3

Tyding og bruk

  1. stutt tidsrom;
    augeblink
    Døme
    • i denne stunda;
    • i same stunda;
    • den store stunda er komen;
    • kome om ei lita stund;
    • vente ei god stund;
    • ha sine lyse stunder;
    • ha ei ledig stund;
    • ha ei hyggjeleg stund saman
  2. tid, høve
    Døme
    • ikkje ha stunder til noko

Faste uttrykk

  • kvar stund
    kva tid som helst
    • snø kjem kvar stund
  • leve i stunda
    leve utan tanke på framtida
  • med tid og stunder
    med tida;
    etter kvart;
    før eller seinare
    • huset må med tid og stunder rivast

stunde

stunda

verb

Opphav

norrønt stunda

Tyding og bruk

  1. hike, lengte, trå etter
    Døme
    • stunde heim;
    • stunde etter noko
  2. nærme seg ei viss tid;
    lakke, lide
    Døme
    • det stundar mot vår;
    • det stundar til jul

stynje

stynja

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

norrønt stynja

Tyding og bruk

puste, sukke tungt så det høyrest;
Døme
  • dei gjekk og stunde i varmen;
  • stynje av smerte

sæl

adjektiv

Opphav

norrønt sæll; samanheng med salig

Tyding og bruk

  1. gledeleg, hyggjeleg
    Døme
    • ei sæl stund
  2. glad, lykkeleg, nøgd
    Døme
    • eg vart så sæl da eg høyrde det
  3. Døme
    • han var så sæl at han fekk det
  4. kjær, velsigna
    Døme
    • mi sæle mor;
    • sæle barnet mitt

beite 3

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt beiti

Tyding og bruk

  1. Døme
    • godt beite
  2. grasmark der dyr et grøde på rot
    Døme
    • dyrka beite;
    • gjødsle beitet;
    • dyra går på beite
  3. i overført tyding: område ein kan få noko ut av;
    Døme
    • Sogn og Fjordane har vore eit godt beite for målsaka
  4. forspann av to hestar
  5. i overført tyding: gruppe, lag
    Døme
    • feltet var eit fint beite av toppløparar;
    • forlaget har eit sterkt beite av omsette forfattarar

Faste uttrykk

  • skifte beite
    gå over i anna verksemd;
    ta til med noko nytt

ei stokkete stund

Tyding og bruk

ei kort stund;
Sjå: stokkete

stolt

adjektiv

Opphav

norrønt stoltr, stolz; frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. glad og nøgd eller triumferande over noko eller nokon ein har ei særleg tilknyting til, til dømes ein prestasjon eller noko ein eig;
    Døme
    • han er stolt av å ha vunne løpet;
    • ho var veldig stolt over barnebarna
  2. som kjenner eigen verdi og set omdømet sitt (overdrive) høgt;
    Døme
    • eg var for stolt til å ta imot hjelp
  3. som fører med seg heider og ære;
    som ein opplever som stor
    Døme
    • ei stolt stund i livet
  4. Døme
    • stolte draumar
  5. flott, staselig;
    Døme
    • eit stolt kvinnfolk;
    • ei stolt skute

stokkete

adjektiv

Opphav

norrønt stǫkkóttr ‘kort’; samanheng med stake (1

Faste uttrykk

  • ei stokkete stund
    ei kort stund

stille 3

adjektiv

Opphav

gjennom bokmål; truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

Døme
  • dei la ut på ein stille fjord;
  • eg treng ei stille stund;
  • ho var stille og alvorleg;
  • politiet melder om ei stille helg
  • brukt som adverb:
    • båten låg stille;
    • eg lista meg stille ut

med tid og stunder

Tyding og bruk

med tida;
etter kvart;
før eller seinare;
Sjå: stund, tid
Døme
  • huset må med tid og stunder rivast