Nynorskordboka
heppen
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| heppen | heppeheppent | hepne | hepne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| hepnare | hepnast | hepnaste |
Opphav
norrønt heppinnTyding og bruk
som har slumpelykke med seg;
Døme
- han var så heppen at han fann att kniven