Nynorskordboka
heppen
adjektiv
| eintal | fleirtal | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn | hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| heppe | hepnastehepne | hepne | ||
| heppen | heppa | heppe | heppen | |
Opphav
norrønt heppinnTyding og bruk
som har slumpelykke med seg;
Døme
- han var så heppen at han fann att kniven