Artikkelside

Nynorskordboka

gnure

gnura

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å gnuraå gnuregnurargnurahar gnuragnur!gnura!gnure!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
gnura + substantivgnura + substantivden/det gnura + substantivgnura + substantivgnurande

Tyding og bruk

  1. Døme
    • gnure av seg huda;
    • gnure sund kornet;
    • ho gnura andletet ned i puta
  2. Døme
    • spørsmålet hadde lege og gnura ei stund
  3. Døme
    • han sit heime og gnurar