Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
67 treff
Bokmålsordboka
35
oppslagsord
strikke
verb
Vis bøyning
Betydning og bruk
binde og knytte sammen løkker av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan brukes til klær
og lignende
Eksempel
strikke
en genser
Artikkelside
spøte
verb
Vis bøyning
Opphav
av
i dialekter
spøte
‘liten, spiss pinne’,
beslektet
med
spett
Betydning og bruk
binde og knytte sammen løkker av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan brukes til klær
og lignende
;
strikke
Eksempel
spøte
sokker
Artikkelside
vrang
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Betydning og bruk
med innsiden ut
;
vrengt
Eksempel
strømpebuksa var vrang
brukt som
adverb
:
ta genseren
vrangt
på
om
maske
(
2
II)
: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra baksiden
;
til forskjell fra
rett
(
3
III
, 4)
Eksempel
et mønster med rette og vrange masker
brukt som
adverb
:
strikke rett og
vrangt
brukt
som substantiv
:
strikke en rett og en
vrang
som ikke er riktig (i en bestemt situasjon)
;
uriktig, falsk
;
feil
Eksempel
felle
vrange
dommer
;
vite hva som er rett og vrangt i livet
brukt som
adverb
:
svelge vrangt
som volder bry
;
vanskelig
(1)
Eksempel
det var et vrangt arbeid
brukt som
adverb
:
stedet ligger vrangt til
som er tverr og stri
;
vanskelig
(2)
,
umedgjørlig
,
vrien
(2)
Eksempel
ikke vær så
vrang
, da!
være vrien og
vrang
;
være
vrang
i ord
Faste uttrykk
slå seg vrang
gjøre seg vanskelig
;
bli trassig og sta
hesten slo seg
vrang
;
minstegutten slår seg
vrang
når han skal sove
slutte å virke som normalt
motoren slo seg
vrang
;
magen hadde slått seg vrang
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøyning
Opphav
norrønt
réttr
Betydning og bruk
ikke buet
;
bein, rank
Eksempel
en
rett
linje
;
rett
til værs
;
rett
i ryggen
i samsvar med regler eller lover
;
riktig, korrekt
;
høvelig, passende
Eksempel
finne det
rette
ordet
;
være på
rett
vei
;
i rett tid
;
se hva som er vrangt og
rett
;
være på rette siden av loven
brukt som adverb:
skrive
rett
;
løse oppgaven
rett
;
huske
rett
som snur den vanlige eller pene siden ut
;
ikke
vrang
(1)
om
maske
(
2
II)
: som en lager ved å trekke tråden gjennom en løkke fra framsiden
;
til forskjell fra
vrang
(2)
Eksempel
strikke rette og vrange masker
riktig, rettferdig
;
sømmelig
Eksempel
finne noe
rett
og riktig
;
kjempe for det
rette
brukt som
adverb
: uten omveier eller avbrudd
;
direkte
Eksempel
rett
opp
;
rett
ned
brukt som
adverb
:
like
(
3
III
, 2)
Eksempel
rett
utenfor
brukt som adv: svært,
riktig
(2)
Eksempel
rett
lenge
;
det var
rett
varmt
;
rett
ofte
Faste uttrykk
gå rett hjem
slå godt an
musikken gikk rett hjem hos publikum
rett og slett
simpelthen
rett som det var
med ett
;
plutselig
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Betydning og bruk
avdeling, runde
Eksempel
laget vant første
omgang
;
presidenten ble valgt i annen
omgang
;
spille en
omgang
poker
medfart, pryl
Eksempel
gi noen en
omgang
juling
behandling, stell
Eksempel
la skoene få en omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Eksempel
ledervervet gikk på
omgang
blant medlemmene
rad av masker på et strikketøy
Eksempel
strikke fem
omganger
på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å begynne med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
hæl
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
hæll
Betydning og bruk
bakerste del av en fot
Eksempel
slå hælene sammen
bakerste del av strømpe, sokk eller skotøy
Eksempel
tøfler uten
hæler
;
strikke ny
hæl
på en strømpe
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (noen)
følge lederen
hakk
i hæl
hælene i taket
(oftest i den uoffisielle formen
hæla i taket
)
;
full fest
i hælene på
like bak
politiet var i hælene på pistolmannen
komme på hælene
bli tvunget på defensiven
ta på hælen
ta på sparket, uten forberedelse
Artikkelside
fot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fótr
Betydning og bruk
nederste del av ganglem
;
fotblad
Eksempel
fryse på føttene
;
få et brudd i foten
;
hun vrikket foten
;
jeg setter ikke min
fot
der i huset mer
del av strømpe eller sokk som dekker
foten
(
1
I)
Eksempel
strikke foten i glattstrikk
fotefar
som jakthund kan følge ved å lukte
Eksempel
hunden finner foten
;
følge foten
nederste del av noe
;
stett
,
sokkel
(1)
Eksempel
ved
foten
av fjellet
;
foten på vasen
som etterledd i ord som
juletrefot
rytmisk enhet i verselinje
;
jamfør
versefot
utregningsgrunnlag
;
jamfør
myntfot
og
rentefot
Faste uttrykk
for fote
uten å skåne noe eller noen
regnskogen blir hogd ned for fote
få en fot innenfor
få innpass (et sted)
få fast fot
få fotfeste, innpass
han har fått fast fot i landet
få føtter å gå på
gå unna
pengene fikk føtter å gå på
få kalde føtter
bli redd følgene av noe
de fikk kalde føtter og avbrøt aksjonen
ikke vite hvilken fot en skal stå på
ikke vite hva en skal gjøre
kaste seg for noens føtter
uttrykke overgivelse, underordning
legge noe/noen for sine føtter
erobre noe eller noen
koret legger alle for sine føtter
;
de la Europa for sine føtter
lett på foten
som går lett
;
rask
leve på stor fot
leve flott
;
ha et stort forbruk
på fote
i orden, i tilfredsstillende tilstand
få noe på fote
;
hjelpe noen på fote
;
komme seg på fote igjen
på like fot
på like vilkår
på stående fot
straks, i farten
sette foten i bakken
ta en pause for å tenke seg om
de bør sette foten i bakken og finne ut hva de egentlig vil
sette ned foten
sette en stopper for
;
si stopp
barna er interessert, men de voksne setter ned foten
sitte ved noens føtter
(etter Apg 22,3) være sammen med noen en ser på som veileder eller lærer
skyte seg selv i foten
begå en feil som skader en selv
som fot i hose
enkelt, rett fram
stemme med føttene
vise sin oppfatning ved å forlate et sted
de kan stemme med føttene og flytte til andre kommuner
stå på god fot med
ha et godt forhold til
stå på like fot med
være jevnbyrdig med, behandles på samme måte som
til fots
gående
Artikkelside
fordrive
verb
Vis bøyning
Opphav
fra
lavtysk
,
jamfør
norrønt
fordrífa
‘tyne’
;
av
for-
(
2
II)
Betydning og bruk
jage, drive bort
Eksempel
vondt skal vondt
fordrive
;
fordrive
triste tanker
;
troppene ble fordrevet fra stillingene sine
Faste uttrykk
fordrive tiden
få tiden til å gå
fordrive
tiden med å strikke
;
de spilte spill for å fordrive tiden
Artikkelside
felle
3
III
verb
Vis bøyning
Opphav
norrønt
fella
Betydning og bruk
få til å falle
Eksempel
felle
trær
;
bli felt i straffefeltet
drepe
Eksempel
felle en elg
få til å gå av
;
styrte
(2)
Eksempel
felle
regjeringen
i jus: bevise skyld
Eksempel
fingeravtrykkene felte ham
avsi
(2)
,
kunngjøre
Eksempel
felle
en dom
la falle, miste
Eksempel
felle
tårer
minske ved å strikke to masker sammen til én
Eksempel
fell hver tiende maske
;
begynne å
felle
føye
(
2
II
, 1)
,
tilpasse
Eksempel
felle
sammen to trestykker
;
felle
inn en bjelke
Faste uttrykk
felle av
avslutte et strikketøy
felle ut
skille ut
oppløsningen i væsken ble felt ut
dra ut
felle ut bladet på lommekniven
Artikkelside
erme
substantiv
intetkjønn
Vis bøyning
Opphav
norrønt
ermr
femininum
;
av
arm
(
1
I)
Betydning og bruk
stykke av klesplagg som dekker (en del av) armene
Eksempel
en skjorte med lange ermer
;
strikke
ermene
først
;
montere
ermene
Faste uttrykk
brette opp ermene
gjøre seg klar til innsats
ha i ermet
ha i reserve
;
ha i bakhånd
ha en løsning i ermet
riste noe ut av ermet
skaffe noe uventet
;
trylle fram noe
Artikkelside
Nynorskordboka
32
oppslagsord
strikke
1
I
strikka
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
binde og knyte saman løkkjer av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan nyttast til klede
og liknande
;
binde
(3)
,
spøte
(
2
II)
Døme
strikke strømper
Artikkelside
spøte
2
II
spøta
verb
kløyvd infinitiv: -a
Vis bøying
Opphav
av
spøte
(
1
I)
Tyding og bruk
binde og knyte saman lykkjer av garn ved hjelp av strikkepinnar eller maskin, til tekstil som kan nyttast til klede
og liknande
;
binde
(3)
,
strikke
(
1
I)
Døme
spøte ein genser
;
spøte opp att hælen på ein sokk
Artikkelside
spøt
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
av
spøte
(
1
I)
Tyding og bruk
det å
spøte
(
2
II)
;
det å strikke
strikketøy
Døme
ho satt med spøtet i fanget
noko som er spøta
Artikkelside
trikot
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
trikåˊ
Opphav
frå
fransk
, av
tricoter
‘strikke’
Tyding og bruk
tøyeleg vove eller maskinstrikka stoff
ettersitjande drakt av
trikot
(1)
Døme
ein ballettdansar i trikot
Artikkelside
rett
3
III
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
réttr
Tyding og bruk
ikkje bogen
;
bein, rak
;
oppreist
(
2
II)
Døme
ei rett linje
;
rett til vêrs
;
rett i ryggen
i samsvar med reglar eller lover
;
feilfri, korrekt
;
høveleg, passande
Døme
finne det rette svaret
;
rekneskapen var rett
;
finne det rette ordet
;
vere på rett veg
;
i rett tid
;
sjå kva som er rangt og rett
;
vere av rette slaget
;
vere på rette sida av lova
brukt som adverb:
skrive rett
;
løyse oppgåva rett
;
hugse rett
;
alt gjekk rett for seg
som snur den vanlege eller fine sida ut
;
ikkje
vrang
(1)
Døme
den rette sida av duken
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekjje tråden gjennom ei lykkje frå framsida
;
til skilnad frå
vrang
(2)
Døme
strikke rette og vrange masker
rettvis
;
sømeleg, høveleg
;
rettkomen
Døme
det er rett og rimeleg
;
stri for det rette
normal
(
2
II
, 2)
;
med sine fulle fem
Døme
han er ikkje rett i hovudet
brukt som adverb: utan omvegar eller avbrot
;
direkte
Døme
rett opp
brukt som adverb:
like
(
4
IV
, 4)
Døme
rett utanfor
brukt som adverb: svært
;
nokså
Døme
rett lenge
;
rett stor
;
rett ofte
Faste uttrykk
gå rett heim
slå godt an
moteshowet gjekk rett heim
rett og slett
beintfram
rett som det var
med eitt
;
brått
Artikkelside
vrang
,
rang
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
(
v
)
rangr
Tyding og bruk
med innsida ut
;
vrengd
Døme
eine sokken er vrang
brukt som
adverb
:
ta jakka vrangt på seg
om
maske
(
2
II)
: som ein lagar ved å trekkje tråden gjennom ei lykkje frå baksida
;
til skilnad frå
rett
(
3
III
, 4)
Døme
eit mønster med rette og vrange masker
brukt som
adverb
:
strikke rett og vrangt
brukt som
substantiv
:
strikke to rette og to vrange
som ikkje er
rett
(
3
III
, 2)
(i ein viss situasjon)
;
feil, galen
;
urettvis, falsk
Døme
ta vrang frakk i garderoben
;
felle vrange dommar
;
ei vrang underskrift
;
sjå skilnaden på rett og vrangt
brukt som
adverb
:
svelgje vrangt
som valdar bry
;
vanskeleg
(1)
,
ugrei
(1)
,
innfløkt
Døme
kvistete og vrang ved
;
dette er vrangt å lære
;
det var vrange og vonde tider
brukt som
adverb
:
han stod så vrangt til
som er tverr og stri
;
vanskeleg
(2)
,
umedgjerleg
,
vrien
(2)
Døme
ein vrang hotellgjest
;
guten var vrang og vanskeleg
;
hestane vart vrange og nekta å gå
Faste uttrykk
slå seg vrang
gjere seg vanskeleg
;
bli trassig og sta
ein gjest på utestaden slo seg vrang
slutte å verke som normalt
motoren slo seg vrang
;
ryggen har slått seg vrang
Artikkelside
omgang
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
umgangr
;
av
omgå
Tyding og bruk
avdeling, runde
Døme
laget vann første omgangen
;
presidenten vart vald i andre omgangen
medfart, pryl
Døme
gje nokon ein omgang juling
handsaming, stell
Døme
la støvlane få ein omgang skokrem
rundgang
,
tur
(
1
I
, 1)
Døme
leiarvervet gjekk på omgang blant medlemene
rad av masker på eit strikketøy
;
omfar
(4)
Døme
strikke fem omgangar på rundpinne
Faste uttrykk
i første omgang
til å byrje med
i siste omgang
til sist
Artikkelside
hæl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hæll
Tyding og bruk
bakre del av ein fot
Døme
hælane saman!
snu seg på hælen
bakarste del av sokk, strømpe
eller
skotøy
Døme
strikke nye hælar på sokkane
;
sko med høge hælar
Faste uttrykk
hakk i hæl
tett etter (nokon)
konkurrenten ligg hakk i hæl
hælane i taket
full fest
i hælane på
like bak, tett etter (nokon)
ungen gjekk i hælane på faren
kome på hælane
bli tvungen på defensiven
ta på hælen
ta på sparket, utan førebuing
Artikkelside
felle
3
III
fella
verb
Vis bøying
Opphav
norrønt
fella
Tyding og bruk
få til å falle
;
leggje ned
Døme
felle tømmer
;
spelaren vart felt i skåringsposisjon
drepe
Døme
felle ein elg
få til å gje seg
;
styrte
(2)
Døme
felle regjeringa
i jus: prove eller gjere skuldig
Døme
fingeravtrykka felte han
kunngjere
Døme
felle ein dom
la
falle
(1)
;
sleppe
(
3
III)
Døme
felle tårer
minske (masketalet i) strikketøy,
til dømes
med å strikke to og to masker saman
Døme
felle fire masker på kvar pinne
;
byrje å felle til halsopninga
føye
(1)
,
tilpasse
Døme
felle saman to trestykke
;
felle inn eit beslag
Faste uttrykk
felle av
avslutte eit strikketøy
felle ut
skilje ut
i drikkevatnet kan det fellast ut sølvklorid
Artikkelside
brot
,
brott
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
brot
,
samanheng
med
bryte
Tyding og bruk
det å bryte
eller
bli broten
;
det å vere broten
Døme
få eit
brot
i ei hand
;
brotet er grodd
;
brot på avløpssystemet
som etterledd i ord som
beinbrot
det at bårene bryt på grunnar og skjer
;
brenning
(
2
II)
Døme
segle gjennom
brot
og brann
i
overført tyding
: det at eit tilhøve eller vilkår er
eller
blir brote
Døme
brot
på handelsavtale
;
brot
på lov og orden
som etterledd i ord som
lovbrot
stong (av tre) til å bryte med
;
våg
(
1
I)
avbrote stykke
;
brest
(1)
,
sprekk
(1)
som etterledd i ord som
glasbrot
på klede:
oppslag
,
brett
(
1
I)
vrangbord
Døme
strikke brotet på ermet først
stad der noko blir laga med
bryting
(1)
som etterledd i ord som
skiferbrot
steinbrot
bratt bakke
eller
berg
;
hamar
(
1
I
, 1)
,
ufs
(
1
I
, 1)
i sykkelritt eller løp: det å bryte ut frå
hovudfelt
(2)
Døme
ho var med i eit brot med ti andre ryttarar
Faste uttrykk
gå i brot
bryte ut frå hovudfeltet
han gjekk i brot tidleg i rittet
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 4
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100