Bokmålsordboka
sokkel
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en sokkel | sokkelen | sokler | soklene |
Opphav
gjennom italiensk, fra latin; beslektet med sokkBetydning og bruk
- fotstykke til statue, søyle;den synlige delen av grunnmuren på en bygning;ramme, fotstykke under visse møbler
Eksempel
- kommoden kan fås med sokkel eller bein