Artikkelside

Bokmålsordboka

sokkel

substantiv hankjønn
Bøyingstabell for dette substantivet
entallflertall
ubestemt formbestemt formubestemt formbestemt form
en sokkelsokkelensoklersoklene

Opphav

gjennom italiensk, fra latin; beslektet med sokk

Betydning og bruk

  1. fotstykke på en statue eller søyle
  2. synlig del av grunnmuren på en bygning
  3. fotstykke under visse møbler
    Eksempel
    • kommoden kan fås med sokkel eller bein