Bokmålsordboka
spøte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å spøte | spøter | spøtte | har spøtt | spøt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| spøtt + substantiv | spøtt + substantiv | den/det spøtte + substantiv | spøtte + substantiv | spøtende |
Opphav
av i dialekter spøte ‘liten, spiss pinne’, beslektet med spettBetydning og bruk
binde og knytte sammen løkker av garn ved hjelp av strikkepinner eller maskin, til tekstil som kan brukes til klær og lignende;
Eksempel
- spøte sokker