Nynorskordboka
brett 1
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein brett | bretten | brettar | brettane |
Opphav
av brette (2Tyding og bruk
noko som er bøygd oppover eller bretta saman;
kant som er laga med å brette noko
Døme
- duken låg i tre brettar;
- bretten på buksa;
- arket rivna i bretten
Faste uttrykk
- leggje brett påleggje vekt på