Avansert søk

427 treff

Bokmålsordboka 202 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

  1. det at noe avsluttes;
    Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    slutte å eksistere
    • pengene tok slutt;
    • krigen tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige

slutt 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • nå er turen slutt;
  • det er slutt mellom dem

Faste uttrykk

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til

slut

adjektiv

Opphav

jamfør dialektalt slute ‘henge ned’

Betydning og bruk

lut (3, lutende
Eksempel
  • slut i ryggen

stable seg

Betydning og bruk

reise seg ustøtt og langsomt;
Se: stable
Eksempel
  • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
  • han klarte ikke stable seg på beina

stanse 2

verb

Opphav

av foreldet stande med betydning ‘stå stille’

Betydning og bruk

  1. slutte å bevege seg, stoppe, stane
    Eksempel
    • klokka stanset;
    • bussen stanset ved holdeplassen;
    • stanse opp
  2. få til å stoppe
    Eksempel
    • journalisten stanset meg på gata;
    • stanse en bil;
    • ikke la seg stanse
  3. gjøre slutt på;
    Eksempel
    • banken stanset alle utbetalinger

stable

verb

Opphav

av stabel

Betydning og bruk

legge opp (like ting) i en ordnet haug;
legge i stabel (1);
Eksempel
  • stable murstein;
  • veden var stablet opp i skjulet

Faste uttrykk

  • stable på beina
    få i stand, ordne til
    • stable en ny regjering på beina;
    • de stablet et fotballag på beina i ein fart
  • stable seg
    reise seg ustøtt og langsomt
    • jeg stablet meg til slutt opp i oppreist stilling;
    • han klarte ikke stable seg på beina

terminere

verb

Opphav

av termin

Betydning og bruk

gjøre slutt på;
Eksempel
  • partene er enige om å terminere avtalen

teppefall

substantiv intetkjønn

Betydning og bruk

  1. i teateret: det at sceneteppet går ned eller trekkes for når en akt eller forestilling er slutt
    Eksempel
    • få stående applaus etter teppefall
  2. i overført betydning: det at noe tar slutt;
    Eksempel
    • det endte med nedlegging og teppefall for den lokale skolen

spikeren i kista

Betydning og bruk

det at noe tar slutt;
Se: spiker
Eksempel
  • sette spikeren i kista for prosjektet;
  • 2-0 ble spikeren i kista for laget

Nynorskordboka 225 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at ein tilstand held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    slutte å eksistere
    • pengane tok slutt;
    • krigen tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att

slutt 2

adjektiv

Tyding og bruk

til ende
Døme
  • no er turen slutt;
  • det er slutt mellom dei

Faste uttrykk

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
  • slutte seg til
    • slå følgje med
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til

slu

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

som er utspekulert og smart;
Døme
  • ein slu rådgjevar;
  • slue biltjuvar;
  • ein slu taktikk

slut

adjektiv

Opphav

av slute

Tyding og bruk

som hallar fram;
bøygd, lut (3
Døme
  • slut i ryggen

stanse 2

stansa

verb

Opphav

av mellomnorsk stanza; av stå (3

Tyding og bruk

  1. slutte å røre seg;
    Døme
    • klokka stansa;
    • stanse opp;
    • bussen stansa på haldeplassen
  2. få til å stogge
    Døme
    • stanse bilen;
    • stanse nokon på gata;
    • ikkje la seg stanse
  3. gjere slutt på;
    Døme
    • banken stansar alle utbetalingar

stammefeide

substantiv hankjønn

Opphav

av stamme (1

Tyding og bruk

  1. feide (1, 2) eller strid mellom ulike folkegrupper eller stammer (1
    Døme
    • ein blodig stammefeide mellom dei to folkegruppene
  2. usemje mellom ulike grupper eller ulike deler av ei gruppe
    Døme
    • vi må få slutt på stammefeidane i partiet

terminere

terminera

verb

Tyding og bruk

gjere slutt på;
Døme
  • spelaren terminerte kontrakten

teppefall

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i teateret: det at sceneteppet går ned eller blir trekt for når ei akt eller framsyning er slutt
    Døme
    • få ståande applaus etter teppefall
  2. i overført tyding: det at noko tek slutt;
    Døme
    • det vart konkurs og teppefall for den litle butikken