Avansert søk

442 treff

Bokmålsordboka 214 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

fra lavtysk; jamfør slutte

Betydning og bruk

  1. det at noe avsluttes;
    Eksempel
    • ferien lir mot slutten;
    • filmen hadde en trist slutt;
    • jeg er redd dette blir slutten for henne
  2. siste del;
    Eksempel
    • spise slutten av brødet;
    • slutten av livet

Faste uttrykk

  • gjøre/få slutt på
    få til å opphøre;
    få til å stanse
    • gjøre slutt på borgerkrigen;
    • tiltaket vil få slutt på krisen
  • ta slutt
    • være over eller forbi;
      opphøre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgen
    • gå tom
      • pengene tok slutt;
      • oljen tar slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    helt til det ikke er mer (tid) igjen;
    helt til endes
    • de kjempet til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av et forløp;
    til sist
    • til slutt ble de enige

slutt 2

adjektiv

Betydning og bruk

Eksempel
  • nå er turen slutt;
  • det er slutt mellom dem

Faste uttrykk

slutte

verb

Opphav

av lavtysk sluten

Betydning og bruk

  1. ikke lenger fortsette med;
    holde opp med;
    ta slutt
    Eksempel
    • slutte av for dagen;
    • hun har sluttet å drikke;
    • jeg vil slutte i jobben;
    • skolen slutter 20. juni
  2. gjøre ferdig;
    ende
    Eksempel
    • slutte møtet med en appell
  3. være tett inntil;
    legge seg stramt omkring;
    sitte, passe
    Eksempel
    • vinduet slutter tett til karmen;
    • skoen slutter godt rundt foten
  4. danne, samle
    Eksempel
    • slutte en ubrytelig ring rundt noe
    • brukt som adjektiv:
      • gå i sluttet tropp;
      • arrangementer for sluttede selskaper
  5. binde sammen;
    lukke et kretsløp eller lignende
    Eksempel
    • bryteren skal kunne slutte og bryte strømmen
    • brukt som adjektiv:
      • en sluttet strømkrets
  6. bli enige om;
    avtale;
    Eksempel
    • slutte en kontrakt;
    • slutte fred;
    • ha lett for å slutte vennskap
  7. inngå kontrakt om
    Eksempel
    • slutte skip;
    • bruke mekler for å slutte fraktene
  8. konkludere
    Eksempel
    • slutte fra det kjente til det ukjente

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    støtte opp om
    • slutte opp om forslaget
  • slutte seg sammen
    samle seg;
    slå seg sammen
    • kommunene måtte slutte seg sammen
  • slutte seg til
    • slå følge med
      • de sluttet seg til resten av turfølget
    • erklære seg enig med noen eller enig i noe
      • de sluttet seg til kritikken
    • tenke seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensene av budsjettkuttene

slut

adjektiv

Opphav

jamfør dialektalt slute ‘henge ned’

Betydning og bruk

lut (3, lutende
Eksempel
  • slut i ryggen

opphevelse

substantiv hankjønn

oppheving

substantiv hunkjønn eller hankjønn

Opphav

av oppheve , med foreldet betydning ‘protestere’

Betydning og bruk

det å gjøre slutt på
Eksempel
  • vurdere en opphevelse av forbudet

Faste uttrykk

  • gjøre opphevelser
    komme med innvendinger
    • fylkesmannen gjorde opphevelser

æreløs, ærelaus

adjektiv

Betydning og bruk

  1. som har eller gir liten aktelse eller verdighet
    Eksempel
    • et æreløst yrke;
    • få en æreløs slutt
  2. som bærer preg av lite følelse for hva som sømmer seg;
    Eksempel
    • et æreløst menneske;
    • en æreløs framferd

vike 1

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Betydning og bruk

  1. bevege seg bort fra;
    flytte seg til side eller tilbake
    Eksempel
    • vike noen skritt tilbake;
    • vike av fra veien;
    • etter å ha gått en stund vek hun av fra stien;
    • han vek unna;
    • stirre på noe uten å vike med blikket
  2. fjerne seg til fordel for noe annet;
    Eksempel
    • vike plassen sin for eldre passasjerer;
    • den lille skogen måtte vike for et stort møbelsenter;
    • vike for å slippe til yngre krefter;
    • andre hensyn må vike for jakta på profitt;
    • lyset fikk mørket til å vike
  3. ikke handle eller være i tråd med noe;
    ikke følge opp eller ta tak i noe
    Eksempel
    • vike fra ansvaret sitt;
    • politikeren måtte vike fra sine egne prinsipper;
    • forfatteren viker unna de store spørsmålene
  4. ikke komme i veien for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Eksempel
    • en må vike for trikken;
    • vike for trafikk fra høyre;
    • biler må vike for fotgjengere;
    • motorbåter skal vike for seilbåter
  5. gi etter for;
    bøye av
    Eksempel
    • vike for loven;
    • til slutt måtte han vike av for presset;
    • jeg viker ikke en millimeter

Faste uttrykk

  • på vikende front
    i ferd med å gi opp, gi etter eller lignende;
    på defensiven
    • epidemien er på vikende front

velge

verb

Opphav

norrønt velja; beslektet med ville (2

Betydning og bruk

  1. av egen vilje bestemme seg for (noe);
    Eksempel
    • du står fritt til å kunne velge;
    • velge å bli fagarbeider;
    • jeg valgte å ikke si noe;
    • velge ordene sine med omhu;
    • jeg valgte det billigste alternativet;
    • du kan få velge hva vi skal ha til middag;
    • la barna velge selv;
    • han valgte å tolke henne i beste mening;
    • jeg velger å tro at de kommer snart;
    • noe slikt ville hen aldri valgt;
    • tross at de er ganske ulike, valgte de hverandre
  2. peke ut gjennom avstemning eller sjefsavgjørelse;
    Eksempel
    • velge nytt styre;
    • velge noen til lagkaptein;
    • bli valgt inn på Stortinget;
    • være demokratisk valgt;
    • velge noen til en rolle;
    • sjefen valgte meg til å gjøre jobben
  3. gjøre bruk av;
    Eksempel
    • det gjelder å velge rett tidspunkt;
    • velge feil dør;
    • i dag valgte jeg trappa;
    • eksempelet er ikke tilfeldig valgt

Faste uttrykk

  • ha/være å velge i
    kunne velge blant
    • i bokhylla er det mye å velge i;
    • den lille butikken hadde ikke så mye å velge i;
    • folk liker å ha forskjellige ting å velge i
  • velge bort
    la være å velge noe;
    velge noe annet enn
    • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken
  • velge mellom
    plukke ut blant en bestemt mengde alternativer
    • du kan velge mellom brødskive og havregryn;
    • butikken har mange varer å velge mellom
  • velge og vrake
    ta det en helst vil ha
    • det er bare å velge og vrake fra menyen;
    • de som kommer først, kan velge og vrake mellom alle sitteplassene
  • velge seg
    plukke ut til seg selv
    • gutten valgte seg en stor gul ballong;
    • jeg ville valgt meg en snillere livsledsager
  • velge ut
    gå inn for blant flere eller mange alternativer;
    plukke ut, peke ut
    • bli valgt ut til å være gruppens leder;
    • velge ut sanger til bryllupet

velge bort

Betydning og bruk

la være å velge noe;
velge noe annet enn;
Se: velge
Eksempel
  • til slutt valgte hun bort idretten til fordel for musikken

snute 2

interjeksjon

Faste uttrykk

  • snipp, snapp, snute
    formular for å betegne at eventyr eller fortelling er slutt

Nynorskordboka 228 oppslagsord

slutt 1

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; jamfør slutte

Tyding og bruk

  1. det at noko held opp;
    Døme
    • dagen lid mot slutten;
    • filmen hadde ein trist slutt
  2. siste del;
    Døme
    • drikke slutten av brennevinet

Faste uttrykk

  • gjere/få slutt på
    få til å stanse
    • gjere slutt på konflikten;
    • kommunikasjonen mellom partane fekk slutt på problema
  • ta slutt
    • vere over eller forbi;
      opphøyre;
      stanse
      • krigen tok slutt;
      • streiken kan ta slutt i morgon
    • gå tom
      • pengane tok slutt;
      • olja tek slutt;
      • kreftene tok slutt
  • til siste slutt
    heilt til det ikkje er meir (tid) att;
    heilt til endes
    • dei kjempa til siste slutt
  • til slutt
    ved enden av eit forløp;
    til sist
    • til slutt var det ikkje meir pengar att

slutt 2

adjektiv

Tyding og bruk

til ende;
Døme
  • no er turen slutt;
  • det er slutt mellom dei

Faste uttrykk

slute

sluta

verb

Opphav

norrønt slúta

Tyding og bruk

henge ned, vere nedbøygd, lute
Døme
  • greinene på trea sluter av all snøen

slutte

slutta

verb

Opphav

av lågtysk sluten

Tyding og bruk

  1. ikkje lenger fortsetje med;
    halde opp med;
    ta slutt
    Døme
    • slutte arbeidet for dagen;
    • dei har slutta av for dagen;
    • ho slutta i songkoret;
    • du bør slutte å drikke;
    • skulen sluttar 20. juni
  2. gjere ferdig, ende
    Døme
    • møtet slutta med ein appell
  3. vere tett inntil;
    leggje seg stramt omkring;
    høve, passe;
    Døme
    • langrennsdressen slutta tett kring kroppen;
    • pakninga slutta kring skøyten og tetta godt
  4. danne, samle
    Døme
    • ta kvarandre i hendene og slutte ein ring
    • brukt som adjektiv:
      • gå i slutta tropp;
      • eit festlokale for slutta lag
  5. binde saman
    Døme
    • straumen blir slutta på nytt når vi slår på brytaren
    • brukt som adjektiv:
      • ein slutta straumkrins
  6. semjast om;
    avtale;
    Døme
    • slutte ein kontrakt;
    • slutte venskap med nokon;
    • dei slutta fred
  7. skrive kontrakt om
    Døme
    • slutte ein tankbåt;
    • slutte ei frakt
  8. konkludere
    Døme
    • slutte frå det kjende til det ukjende

Faste uttrykk

  • slutte opp om
    samle seg om;
    stø opp om
    • slutte opp om avtala
  • slutte seg saman
    samle seg;
    slå seg saman
    • elevane slutta seg saman i grupper
  • slutte seg til
    • slå følgje med
      • ho slutta seg til dei andre i turgruppa
    • seie seg samd med nokon eller samd i noko
      • dei slutta seg til framlegget
    • tenkje seg til;
      resonnere seg til
      • det er enkelt å slutte seg til konsekvensane av budsjettkutta

slu

adjektiv

Opphav

truleg frå lågtysk

Tyding og bruk

som er utspekulert og smart;
Døme
  • ein slu rådgjevar;
  • slue biltjuvar;
  • ein slu taktikk

slut

adjektiv

Opphav

av slute

Tyding og bruk

som hallar fram;
bøygd, lut (3
Døme
  • slut i ryggen

oppklare, oppklåre

oppklara, oppklåra

verb

Tyding og bruk

finne ut av eit sakstilhøve
Døme
  • mysteriet vart oppklart til slutt

ærelaus

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som har eller gjev liten vyrdnad
    Døme
    • eit ærelaust yrke;
    • få ein ærelaus slutt
  2. som ber preg av lite kjensle for kva som sømer seg;
    Døme
    • eit ærelaust menneske;
    • leve eit ærelaust liv

vike 1

vika

verb

Opphav

norrønt víka, víkja

Tyding og bruk

  1. dra seg bort frå;
    flytte seg til sides eller attende
    Døme
    • fienden vik attende;
    • vike av frå kursen;
    • blikket hennar veik til sides;
    • sjå på noko utan å vike med blikket
  2. fjerne seg til føremon for noko anna;
    Døme
    • vike plassen som leiar;
    • solskinet fekk vike for regn og ruskevêr;
    • eg lyt vike for å sleppe til andre;
    • andre omsyn måtte vike for kortsiktig avkastning;
    • den koselege gata måtte vike for store kontorbygg;
    • dagen måtte vike for natt
  3. ikkje handle eller vere i tråd med noko;
    unnlate å følgje opp eller ta tak i noko
    Døme
    • vike frå ansvaret sitt;
    • bli tvinga til å vike frå eigne prinsipp;
    • boka vik unna det verkelege spørsmålet
  4. ikkje kome i vegen for;
    stanse og vente på;
    jamfør vikeplikt
    Døme
    • ein må vike for ambulansen;
    • her må bilar vike for syklistar;
    • normalt skal ein vike for trafikk frå høgre;
    • motorbåtar skal vike for seilskuter
  5. gje etter for;
    bøye av
    Døme
    • vike for lova;
    • til slutt måtte ho vike av for presset;
    • eg vik ikkje ein millimeter

Faste uttrykk

  • på vikande front
    i ferd med å gje opp, gje etter eller liknande;
    på defensiven

spinn

substantiv inkjekjønn

Opphav

av spinne

Tyding og bruk

  1. nett av fine trådar;
    Døme
    • spinn av edderkoppar
  2. i overført tyding: samanfiltra system av hendingar, førestillingar eller liknande
    Døme
    • eit spinn av flokete tanker

Faste uttrykk

  • gå i spinn
    kome ut av kontroll;
    miste fatninga
    • tenk om datasystema går i spinn;
    • han gjekk heilt i spinn da kjærasten gjorde det slutt
  • i spinn
    i roterande rørsle
    • bilen kom i spinn i ein krapp sving;
    • flyet kom i spinn