Nynorskordboka
listig
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| listig | listig | listige | listige |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubunden form | superlativ bunden form |
| listigare | listigast | listigaste |
Opphav
norrønt listugr ‘klok, staseleg’; av list (2Tyding og bruk
som viser list;
Døme
- gå fram på ein listig måte;
- eit listig knep;
- han er utspekulert og listig